Grensen mellom humor

Morsomt:


Morsomt?:

Mistet grepet totalt

På Jæren har en journalist – hvis kjønn forhåpentligvis er helt uvesentlig – vært på håndballkamp. Journalisten mener i ingressen at "en kvinnelig dommerduo ... mistet grepet totalt".

Her er også de to setningene i teksten som omhandler dommerne:



De fire første publiseringsreglene i Vær varsom-plakaten lyder:

4.1. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.
(Hva har kjønn med denne saken å gjøre?)

4.2. Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer.
(Hvem mener at dommerne mistet grepet? Er dette et kampreferat eller en kommentar?)

4.3. Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.
(Igjen en sak for likestillingsombudet?)

4.4. Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet. ...
(Hva sier ingressen om dommerne og hva sier brødteksten?)

Venstrevridd skole

I dette valgåret er det grunn til å minne om to forhold:

En: Politisk reklame er fremedeles ikke helt stuereint.

To: Skolen blir fremdeles beskyldt for å være tendesiøst venstrevridd i forhold til resten av samfunnet.

Under disse omstendigheter bør det vel ikke lekke ut at et bestemt politisk parti har hacka seg inn på meldingstjenesten i It's learning...

Men det er en viss logikk i koblingen mellom It's learning og akkurat dette partiet:

• Begge har fått makt i skolen uten at vi forstår hvorfor.
• Begge har noe å fare med, men det finnes det gode alternativ for den som vil tenke selv.
• Ingen av dem er tilpassa norsk skole anno 2009.

Virus

I to dager har skolens nett-tilgang og alle PC-er vært ute av drift. Skoleeier har virusproblem, forteller mediene i distriktet.

Vi lærere sto plutselig uten tilgang til it's learning, der vi kommuniserer med elevene, til elevene og leser meldinger fra elevene. Der vi legger ut oppgaver og tar imot innleveringer.

Også SkoleArena er umulig å komme inn på. Vi kan ikke føre fravær. Eller legge inn vurderingene til elevene.

Altså måtte vi i går begynne å bla i gamle notater (papir!!!uæh!) for å se hvordan vi gjorde dette før i tida:

Skal vi seeee,...hmmm... reise seg fra stolen...hmmmm... gå inn klasserommet......hmmmmmm. Snakke direkte med elev ...? Interaktiv, analog samtale....hmmm... ingen datamaskin.....hmmm. ...skeptisk, skeptisk...hmmm. Men vel, vi får vel prøve dette da, og se om det funker.

NRK forteller forøvrig at viruset er det samme som Helse Vest har hatt for en stund siden. Et spørsmål tvinger seg fram: Hva gjør en stor aktør når en annen stor aktør i nærheten er sengeliggende på grunn av virus? Har man sittet helt stille og tenkt: Håper vi ikke får det, håper vi ikke får det, håper vi ikke får det, håper vi ikke får det? Har man ikke tatt Windows-tranen sin?

Og bare så det er klinkende klart: Vi som har mac – og dermed er fritatt fra å levere datamaskinen til dyprensing hos IKT-avdelingen – vi smiler ikke. Ikke langt inni oss en gang. Ikke ett sekund. Nei. Det ville vært for drøyt.

Rett skrivning i skolen

På ei dør på Bryne skule finnes disse herlige meldingene. Er mange tatt i å tygge gummi i skuletia?

Den uendelige elektroniske løsning?

Har diskutert papir- eller digital løsning med redaktør Aano (her i midten) i Aftenbladet i det siste. Hans tro på både papir- og elektronisk løsning er oppsiktsvekkende. Først mitt innspill:

Kjære treenighet!

Det er tydelig at vi er i en overgangstid. Spørsmålet er: Skal jeg satse på papirversjon eller digital løsning? Eller går det virkelig an å forholde seg til både papir og digital versjon over lengre tid? Kan disse fungere side om side?

Papirversjonen virker mer seriøs. Mer skikkelig, liksom. Den digitale er, på den annen side, lettvindt for oss som ikke har levd en lang stund.

Jeg tenker selvsagt på kryssordløsningen i Pluss. Nå kan vi også sende løsningen digitalt. Fram til nylig har innsendelse foregått kun på papir. Bestemor sendte den alltid i frankert konvolutt med landpostbudet, og vant mang ei bløtkake med aftenbladmann på.

Og jeg er i tvil. Er den digitale løsningen like god som papirversjonen? Kan vi stole på den digitale, at den kommer helt fram til der det trekkes, for eksempel? Hvordan trekker man forresten en e-post opp av sekken?

Men på lengre sikt: Har papirløsningen en framtid? Finnes det bare digital versjon om noen år? Hva med de unge kryssordløserne, de vil vel bare har digital løsning (og mp3-spiller framfor kaffenips i premie.)

Hva tenker redacteurene om denne utviklingen? Jeg, og mange med meg, spør på vegne av (enda) flere.

Tarald Aano svarte:
Hei Ståle! Du kan trygt sende kryssordløsningen elektronisk, det kan også din bestemor. De elektroniske løsningene blir printet ut og lagt i samme haug som papirløsningen før trekning. Om papir og nett: Disse spørsmålene er blant de viktigste vi og alle andre pressefolk baler med for tiden, og ingen har fasitløsninger. Men jeg personlig tror at papiret vil leve lenge, ikke minst fordi den redigerte avisen gir leseren en helhetlig oversikt på funksjonelt og praktisk vis.

Jeg svarte tilbake:
Hei Tarald! Din tro på papir for morgendagen er beundringsverdig. Vet ikke om jeg deler din optimisme her, men kanskje du får rett?

Din tro på elektronisk løsning for min bestemor i dag er enda mer beundringsverdig. Og her er jeg nok enda mer i tvil, all den tid at hun forlengst har forlatt Aftenbladets leserskare til fordel for et sted der denne typen diskusjon neppe vil finne sted. Men din tro er sterk, det skal du ha.

Polakkpolemikk