22 februar, 2014

Flyttemelding

Jeg har flyttet. Skrivestua skal muligens rives.
Ny adresse er http://ordveksling.wordpress.com/

ståle

Betryggende fra Skandiabanken

Aftenposten melder at Skandiabanken, DNB og Sparebank 1 gir kundeinfo til amerikanske Citybank og overlater til amerikanerne å lukte opp terror-muffens når norske Skandia-kunder sender penger utenlands.

Ord som "mat", "farfar" og "Crete" (Kreta) har slått ut på Citybanks antiterror-ordliste, og Ola Nordmann er blitt avkrevd forklaring på mystiske pengeoverføringer.

Skandiabanken melder at det er ingen grunn til bekymring, og underbygger med "...ingen kan garantere" hva informasjonen om norske kunder brukes til. Infoen går bare til Citybank, "så vidt vi vet".

De "tror" Citybank behandler informasjonen med samme diskresjon som Skandiabanken gjør.

Altså at også den amerikanske banken lar noen med enda mer paranoia overvåke norske Skandia-kunders pengeoverføringer og bestemme om det skal sendes intiterror-spørsmål til dem?

Betryggende!

Har du planer om å gjøre opp med farfar på Kreta for de matpengene han la ut i fjor sommer, dropp det. Eller skift til en bank som ikke "tror", men faktisk vet hva som skjer med informasjonen du gir den om deg selv.

28 oktober, 2012

Vrøvl fra meglerfronten


Skjermdump fra aftenbladet.no
En snodig sak i aftenbladet.no, som de cut & peista fra Aftenpoften. Påstanden er at folk som selger bolig tror at én visning er nok, mens meglerne sier de må regne med flee visninger.

Hadde jeg vært journalist, og Aftenposten hadde måttet være like åpen om sitt virke som min arbeidsgiver må være, ville jeg kanskje bedt om innsyn i denne saken.

Jeg ville sett litt på bakgrunnen for et par påstander: 
”De fleste av de spurte (48 prosent) tror boligen vil være solgt etter kun én visning.”
Artikkelen sier ikke noe om hva mindretallet på 52 prosent tror.
”I snitt forventer nordmenn at kun 1,7 visningsdager er nok for å få solgt boligen.”
Hvorfor rundes 1,7 av til 1 og ikke for eksempel 2?

Og så ville jeg lett etter informasjon om de journalistiske og etiske vurderingene som er gjort. Hva er de viktigste kriteriene og vurderinger bak publisering av  denne saken? Er det en nyhet? Er det en sensasjon? Eller hva?

Kan det tenkes at meglerne ønsker at folk som selger bolig forventer dårligere resultater av meglerens arbeid enn et vi forventer i dag? Slik at vi blir mer fornøyde enn vi ellers ville blitt? Eller slik at vi blir mer tilbøyelige til å kjøpe større annonser, større pakker, flere tjenester av meglerne, for å få et bedre resultat enn vi blir fortalt at vi kan forvente?

Dette kunne jeg fått svar på hvis jeg hadde hatt innsynsrett. Jeg tror vi kunne fått bedre journalistikk hvis journalistene hadde plikt til å offentliggjøre sine metoder.

Jeg skriver pressemeldinger for arbeidsgiveren min, Stavanger kommune. En etisk grunnstein er at vi forteller sannheten, at vi ikke trikser med tall og fakta. Det ville vært juks. Vi ville både holdt folk for narr og misbrukt de stadig tynnere bemanna redaksjonens manglende kapasitet til å utøve nødvendig kildekritikk. 

Derfor er det helt nødvendig at vi som fórer redaksjonene med pressemeldinger og nyheter er etterrettelige.

Tenk om meglernes organisasjon klagde til journalisten over å sette deres troverdighet og omdømme i et dårlig lys med slikt slett håndtverk? Det hadde vært noe.

På den annen side, tenk om de gnir seg i henda over å ha fått publisert dette vrøvlet som journalistikk?

16 september, 2010

Ytringsfrihet og valpedressur

Faksimile fra nrk.no, pressekonf. på Sola
Prinsesse Märthas pressekonferanse på Sola ble en syltynn forestilling om ytringsfrihet og en sterk demonstrasjon i dressur av journalister.

Journalistene var der på vegne av meg. Og deg. Det er derfor vi har journalister, alle avisene, pressestøtte og hele pakka. Men samfunnets vaktbikkjer sto igjen som et logrende valpekull.

OM RELEGION...
Dama som innehar bronseplassen i arverekkefølgen til den norske tronen forteller at hun like gjerne snakker med døde som med engler (last ned artikkel som pdf), og forfekter verdier som at ingen har felles sannheter, vi har alle vår egen sannhet som ingen andre kan si er feil. (Se pressekonfarensen på nrk.no).

Tydeligere signaler på postmodernistisk nyreligiøs lapskaus skal du lete lenge etter, selv på de mest utleverende alternativmesser.

Mer enn én religionsforsker har vært på banen den siste uka og hengt bjella på engelen.

...OG YTRINGSFRIHET 
Det såkalt overntaturlige, overtro og religiøsitet har vi vært opptatt av siden mennesket ble til, hvordan det nå skjedde. Under opplysningstida vokste offentligheten fram nettopp i protest mot kirka og geistlighetens eneveldige definisjonsmakt. 

Verdiene om ytringsfrihet her i distriktet ble for alvor utmeisla i forbindelse med den franske revolusjon i 1784, og satte sine – til nå – evige spor i Norges Grunnlov 25 år seinere.

"Ytringsfrihet skal (da het det "bør") finne sted."

I år 2010 etter han-du-vet er åpne, kritiske spørsmål omkring tro, tvil, liv og død blitt helt naturlige i den sfæren av religionsfriheten og ytringsfrheten vi lever i her på berget.

Derfor kunne prinsessen i Aftenbladet 6. september ytre seg om at det er like lett å snakke med døde som med engler, uten å risikrere forfølgelse og fengsling.

Og nettopp ytringsfriheten var prinsessens anslag i pressekonferansen. Hun var glad for å leve i et samfunn der vi kan ytre oss fritt og tro på det vi vil. 

OM PRINSESSENS FORHOLD TIL YTRINGSFRIHET
Men kritiske spørsmål omkring sin tro, eventuelt atferd, eventuelt omgangskrets, eventuelt hobby, eventuelt kommersielle virksomhet, ville hun ikke høre snakk om, og langt mindre svare på.


Så langt strakte prinsessen glede over Norges ytrings- og religionsfrihet seg. Idealene hun startet med, visnet hen gjennom pressekonferansen og falt steindøde til jorda da hun stengte døra igjen for flere spørsmål, før hun smelte til med den planlagte finalen:

– Hvem av dere journalister har lest boka mi som opptakt til denne pressekonferansen?

Ingen innsigelser fra offentlighetens representanter fulgte. Tre mikrofonstativ rakte til og med lydig opp hånda, så den nyreligiøse kunne harselere med at noen faktisk hadde lest den.

Dersom ledende maktpersoner skal få definere hva som er det eneste riktige kildemateriale for en offentlig debatt om engler og kommunikasjon med døde, vitner det om liten respekt for både ytringsfrihet eller religionsfrihet. 

OM VELLYKKET DRESSUR
Kongehuset har noen ganger benyttet seg av anledningen til å snakke direkte til kobbel av pressefolk og fotografer under pressekonferanser. De har minnet dem om folkeskikk, kildekritikk og privatlivets fred. Det har som oftest vært betimelig.

Når Märtha gjør det samme i forbindelse med offentlighetens interesse for hennes kommersielle virksomhet, atferd, religiøsitet og så videre, framstår det som et billig retorisk triks. Patetisk er ordet når troverdigheten er borte og budskapet tynt.

Journalistene må tenke over om de er som mobbere i skolegården, mente Märtha.

For det første brøt dama her med sitt eget krav om hva pressekonferansen skulle handle om (altså engler). For det andre insinuerer hun at det er mobbing når flere av offentlighetens representanter samler seg og stiller kritiske spørsmål ved den noe kontroversielle virksomheten til en av landets mest fremtredende forbilder.

Hun går langt i å antyde at det er mobbing når ytringsfriheten blir ubehagelig og når den praktiseres av de som har i oppdrag av samfunnet å sette kritisk lys på makta.

Merkelig var det da at våre vaktbikkjer ikke sa et knyst. Ikke én protesterte. Ikke én takla prinsessens finte.

For en gangs skyld kunne journalistene med frimodighet ha gått lenger, de kunne protestert, kunne ha presset henne på hva mobbing er, hva ytringsfrihet innebærer. 

De kunne i det minste latt spørsmålene henge igjen i lufta som skytsengler for den frie debatt som hun tok kvelertak på.

Men det ble stille. Englene ble værende i skjul. Ingen gjenopptok kontakten med den døde debatten. 

Og Märtha var ikke alene i rommet om å miste troverdighet.

05 august, 2010

Frihetens pris


Rørende at Telenor endelig innser at vi ønsker oss frihet fra Telenor. Synd at det egentlig handler om det motsatte.

03 juli, 2010

Småbrukerstoff fra avis i glasshus

Jeg har tidligere (her og her) kommentert den tette forbindelsen mellom reklame og redaksjonelt stoff på nettstedet Aftenbladet.no.

Nettstedet forteller i dag om hasjplantasjen som er avdekket på et småbruk i Sirdal. Som et siste avsnitt i artikkelen har de hekta på en Google-reklame for drivhus med kort leveringstid.

En av pressens viktigste oppgaver er å beskytte de svake mot overgrep fra de sterke. Når Aftenbladet ikke klarte å forhindre at lensmannen ødela grøden for de stakkars (små)brukerne, er det
prisverdig at nettstedet viser den raske veien videre for de som nå ikke får se avlingen gå opp i røyk.

(Skjermskudd fra Aftenbladet.no, som selv sitter i glasshus på mer enn en måte.)