16 oktober, 2007

Datakriminalitet blant ungdom

Frank Gjedrem er IKT-etterforsker og stakk i vår innom et LAN-party på Stord. Jeg har lagt ut en ny nettsending i podcasten MediaMedia, der Gjerdrem legger ut om om de vanligste formene for datakriminlitet (KKT-kriminalitet) blant ungdom.

Han forteller også om de viktigste lovene som brytes og om hva som skjer når du blir tatt for datakriminalitet. (9 min 29 sek).

Det nye i IT-avisens frecast-tjeneste er at du nå ikke lenger trenger å laste ned mp3-fila. Du kan høre på den rett fra nettsida.

12 september, 2007

Ordføreren og offentlighetsloven

Den som kødder med Offentlighetsloven, kødder med offentligheten, altså folket. Og du kødder med en av bærebjelkene i demokratiet: Åpenhet i forvaltningen.

Bryne-byen er et forhenværende tettsted som vokser raskt, selv om vi ennå kan stå midt på torget og kjenne hevdaluktå rive i nasen på gode dager.

Veksten skjer for raskt til at det blir trivelig, mener noen. Men ordføreren mener at disse fem-seks pensjonistene og et par andre kultur- og miljøidealister, har ”gått over streken” i sin kamp for å holde igjen.

Dette har ordføreren meddelt i flere e-poster under sin offisielle brevlogo, uten å loggføre brevet i kommunens postlister. Til Jærbladet 5. september oppgir han to mulige årsaker:

Det er ikke alt som er av offentlig interesse. Eller – det var en bommert.

SKRIVER EN DEL BREV
Det går ikke helt tydelig fram hvilken av grunnene ordføreren ønsker å bruke i dette tilfellet, men det er ikke sikkert det er så lett å holde orden på, for ordføreren melder til Jærbladet at han ”skriver en del brev som blir sendt i ulike sammenhenger, uten at de blir registrert på postlista”.

Offentlighetslovens § 3 slår fast at ikke bare brev og e-poster, men alle slags dokumenter, skal loggføres i postlister. Som dokumenter regnes “en logisk avgrenset informasjonsmengde som er lagret på et medium for senere lesing, lytting, fremvisning eller overføring”.

Ordføreren skal altså loggføre så lenge han kommuniserer som representant for forvaltningen. Og det har han gjort i dette tilfellet.

BRYTER LOVEN
Som alle andre skal ha få gjøre en bommert, selv om han bryter loven.

Men ordføreren kan ikke bevisst velge å la være å føre i postlistene det han måtte mene ikke er i offentlighetens interesse. For da begynner han å bli konsekvent i sine lovbrudd. Da kødder han virkelig med loven – og med folket.

Med den fartstiden han har som folkevalgt, er det vanskelig å tro annet enn at ordføreren i Time vet hva Offentlighetsloven handler om. At han vet at det skal lovhjemmel til for å holde budskap til og fra forvaltningen hemmelig.

Likevel forteller ordføreren at han lar være å registrere “en del brev”. Han tar en slags Valla og bagatelliserer.

FLERE STREKER
Så her er flere enn én strek tråkket over. Den ordføreren har gått over er altså gjentatte, bevisste lovbrudd.

Den andre streken, som de plagsomme idealister skal ha tråkka over, er å skape "mykje frustrasjon og ergrelse", som ordføreren uttrykker det, ved at de med demokratiske, lovlige midler har kjempet for det de tror er det beste for Bryne-byen og dens innbyggere.

I tillegg har de stilt seg lagelig til for hogg i lokalsamfunnet. De har måttet motta mye skittkasting for sin skepsis til høge hus, ny stadion og mulige trange kår på en ny videregående skole.

I feige, anonyme kommen- tarer på Jærbladets nettsider er de blitt kalt bade møkkafolk og Viking-fans. Jeg vet ikke hva om er verst.

ÅPEN KOMMUNE?
Aksjonistene har også anklaget ordføreren for manglende åpenhet i kommunen. Men det har ordføreren avvist...

Jeg er ikke enig i alt aksjonistene står for. Dette innlegget handler ikke om det.

Det handler om en ordfører som først benekter manglende åpenhet i kommunen, for så å klage på de som påpeker denne mangelen i brev som han ulovlig unndrar offentlighet. Og til slutt forteller han lokalavisen, tilsynelatende uten blygsel, at han stadig vekk bryter Offentlighetsloven.

Da stinker det. Ikke bare på torget. Men over hele lokaldemokratiet.

27 august, 2007

Et sammen satt problem

Fra Bryne skule, der praktisering av de grunnleggende ferdighetene muligens er forbeholdt elevene? I skuletia?

Tygge gummi er et sammen satt problem, men lamme lår er vel tillatt?

12 juli, 2007

Best i skoleavis

Skoleavisen vår, Time for Time, hadde landets beste skoleavisside i klassen for videregående skoler sist skoleår. Det mente i allefall i juryen fra Skolenettet i Utdanningsdirektoratet og Avis i Skolen i Mediebedriftenes Landsforening, som står bak denne årlige konkurransen.

Skolenettavisen ved Time vidaregåande skole ble opprettet som et prosjekt til fordypning for VG1-elever på medier og kommunikasjon. Vi har et rom på webhotellet one.com for 33 øre natta og publiserer ved hjelp av gratisprogrammet RapidWeaver. (Bildet er screenshot fra redigeringsvinduet i RapidWeaver).

Billig, enkelt og svært interessant å følge tilblivelsen av en nettavis og utviklingen det første året, fra 2 til vel 80(!) lesere daglig. Dagsrekorden var vel 250.

Vi kan gå inn og ta ut all verdens statistikk med hensyn til besøk, og freefind.com, som bidrar med gratis søketjeneste, sender ukentlige rapporter over hvilke ord leserne våre søker etter i skoleavisen. Kan lære litt om leserne våre gjennom å analysere dataene. Her er statistikk for juni 2007.

Er forresten mange i USA som er innom Time for Time. Smigrende med internasjonal leserkrets, men de fleste over there kom vel ikke lenger enn til avisens tittel. But thanks, anyway!

Jeg skal ellers drifte skolens offisielle nettsted fra høsten av, så vi får se hvor mye den vestre hånda får gjort med skolevaisen. Skal ikke ha prosjekt til fordypning kommende skoleår, så pulsen i avisen vil være avhengig av at andre lærere også publiserer mer medieelev-produsert stoff i skoleavisa. Eller at de som måtte ønske å publisere ett eller annet, tar kontakt med den halvsovende redaksjonen.

26 juni, 2007

Landets beste skoleavisside

Skoleavisen vår, Time for Time, hadde landets beste skoleavisside i klassen for videregående skoler sist skoleår. Det mente i allefall i juryen fra Skolenettet i Utdanningsdirektoratet og Avis i Skolen i Mediebedriftenes Landsforening står bak konkurransen, som du kan lese mer om her.

Skolenettavisen ved Time vidaregåande skole ble opprettet som et prosjekt til fordypning for VG1-elever på medier og kommunikasjon. Vi har et rom på webhotellet one.com for 33 øre natta og publiserer ved hjelp av gratisprogrammet RapidWeaver (bildet er screenshot fra redigeringsvinduet i RapidWeaver).

Billig, enkelt og svært interessant å følge tilblivelsen av en nettavis og utviklingen det første året, fra 2 til 100 lesere daglig.

Vi kan gå inn og ta ut all verdens statistikk med hensyn til besøk, og freefind.com, som bidrar med gratis søketjeneste, sender ukentlige rapporter over hvilke ord leserne våre søker etter i skoleavisen. Kan lære litt om leserne våre gjennom å analysere dataene.

Hadde forresten opp til 8 % treff i USA. Smigrende med internasjonal leserkrets, men de fleste over there kom vel ikke lenger enn til avisens tittel: Time for Time. But thanks, anyway!

Jeg skal ellers drifte skolens offisielle nettsted fra høsten av, så vi får se hvor mye den vestre hånda får gjort med skolevaisen. Skal ikke ha prosjekt til fordypning kommende skoleår, så pulsen i avisen vil være avhengig av at andre lærere også publiserer mer medieelev-produsert stoff i skoleavisa. Eller at de som måtte ønske å publisere ett eller annet, tar kontakt med den halvsovende redaksjonen.

30 mars, 2007

Nettkasting om kulturmøter

En tverrfaglig oppgave mellom norsk muntlig, samfunnslære og mediefagene på VK1 resulterte i den del podcast-sendinger om møter mellom kulturer. Du kan høre om utlendingers møte med Jæren, høre hvordan fotballen er brobygger mellom kulturer eller få innblikk i problemene knyttet til norskopplæring av innvandrere.

Alle kulturmøte-podcastene i prosjektet finner du her.

05 mars, 2007

Podcasting for elever med lesevansker

Ved Vassmyra ungdomsskole i Mandal har noen laget podcasts om Litteraturhistorie for ungdomsskolen, for elever som sliter med lesinga. Et godt eksempel på hva podcasting kan brukes til i skolen.

Programlederen i radio

En ny nettkast-sending (podcast) om programleder-rollen i radio er lagt ut her på IT-avisens freecast-tjeneste. Vi møter Per Øystein Kvindesland, morgen- og ettermiddagsvert i NRK Rogaland.

Du kan lese mer om Per Øystein her.

12 februar, 2007

Skriveleif 2

Dagbladet.no – eventuelt utenriksministeren, om han er sitert riktig – forteller om et folk i brann:

09 februar, 2007

Bare et nettkast unna

Først noen ordforklaringer:
  • Nettkast / nettkasting: Norsk for podcasting, en lydproduksjon (radiosending), som regel i mp3-format, som er lastet opp til et egnet sted på Internett, der de som ønsker kan laste den ned til egen datamaskin og spille lydfilen av f.eks på mp3-spiller. Du kan abonnere på en nettkasting, slik at den lastes automatisk ned til datamaskinen din når det legges ut en ny sending (når maskinen din er koblet på nettet).
  • Frikast / frikasting: Gratis nettkastingstjeneste.
Ved hjelp av IT-avisens frikast-tjeneste, har vi lagt ut en liten nettkasting til elevene, en veileder til å lage en liten, enkel og tradisjonell radiosending. Det var vel naturlig at noe av lærestoffet kom på nettkasting når elevene skal ha om radiosending.

Nettkasting må forresten være ypperlig for lærere å bruke overfor elever med lesevansker, som trenger å få lest opp oppgaver.

Læreren kan kanskje ikke være til stede når eleven skal jobbe med (hjemme-)oppgaven, men med få klikk er alt eleven trenger bare et nettkast unna.

04 februar, 2007

Skriveleif

Heller ikke i landets største (nett)avis er det lett å vite om man skriver feil, dersom men ikke vet hva man skriver om.

Ser du hva som er feil her?

16 januar, 2007

Kritisk presse, men selvkritisk?

Aftenblaet ser med kritisk blikk på Se og Hørs bruk av avdøde SvenO i sin fast spalte Medieblikk.

Bruken av mennesker som råvare i medieindustrien er en viktig debrtt, men den bli noe hul når samme avis reklamerer for et Se og Hør-oppslag om nakenbilder og gruppesex.

Det er ikke første gang Aftenbladet holder den etiske fanen høyt, så lenge det ikke fører til svikt i egne inntekter.

På lederplass slaktaavisen i sin tid Posten, som da trenerte innføringen av Nei-takk til reklame-ordning. Men å gi avisabonnentene en mulighet til å si nei takk til reklameinnstikkene i Aftenbladet, er vist alt for vanskelig.

08 januar, 2007

Prosjekt til fordypning?

Kunnskapsløftet har ført med seg prosjekt til fordypning, der elevene skal hente mål fra lærefag eller VG3 (dagens VK2). En gjeng fra VG1 har laget skoleavisen Time for Time på nettet første termin dette skoleåret.

Erfaring: Fordypning i mediefag er noe vanskelig å sette i verk når elevene ikke en gang har fått inn det grunnleggende, enten det gjelder foto, film, tekst, web eller andre medieplattformer.

Men skoleavis ble det, med et snitt på hele 65 lesere daglig etter fire måneders drift.

Vil du vite mer om prosjektet, ta kontakt eller legg inn en kommentar.

Blogging på it's learning

Læringsplattformen it's learning slapp 3.1-versjonen i dag, med muligheter for blogging. De har ennå et langt stykke å gå før jeg vil anbefale kolleger og elever å lage faglige blogger på itsen heller enn på f.eks. blogger. Sistenevnte tar seg bedre ut, er like enkel å administrere og gir flere muligheter. Blant annet kan vi lære elevene litt html, siden man kan gå inn og gjøre endringer i templaten (malen).

Bloggføring av prosjektarbeid

Det siste året med faget prosjektarbeid på timeplanen (før LK06 også gjelder VK1) skriver elevene logg på nettet (blogg)gjennom fem-seks ukers fordypningsprosjekt. Lærerne abonnerer på RSS og får dermed rask beskjed når elevene logger, og kan kommentere loggen underveis. Det samme kan medelever.

Loggingen er først og fremst ment som et møtested mellom elev og den læreren som er primærveileder i prosjektet. Eleven skal dokumentere og reflektere over prosessen, og læreren skal lese og eventuelt kommentere underveis.

At denne fag-loggen er åpen for flere på nettet, stiller ikke færre krav til loggeren eller den som legger inn en kommentar.

Og så ser vi at noen er rimelig bevisste på eksponeringen de utsetter seg for - og de ser ikke ut til å ha noe imot det...

Sjekk prosjekt-bloggene i margen.

Funker dette bra, kan vi kjøre i vei med mer eller mindre fast elevblogging.