01 desember, 2008

Om krutt, Lokus og radioreklame

Det er ikke så lett å finne fagstoff om f.eks. radioreklame. I alle fall ikke når skolen sier nei til å bruke penger på å gi oss tilgang til nettressurser i faget vårt. Argumentet var at vi medielærere er så drevne i bruk av Internett og slikt at vi ikke trenger de nettressursene som er laget for medieundervisningen. Vi kan jo bare finne alt på nettet. Dessuten kostet det for mange penger.

Ingen av de som gjorde vedtaket har fagkompetanse på digitale medier eller har vært lærere på medier og kommuniksjon.

Hvordan forsvarer vi at elevene og foreldrene spytter ut opp mot 10.000 kroner til obligatorisk datamaskin til skolebruk, og samtidig ikke bruker 160 kroner eks. moms pr. elev på nødvendige læringsressurser?

Lærerlisensen koster 300 eks. moms i året, vel halvparten av én eneste vikartime. Jeg blir frustrert nå jeg ser dette, men ikke har tilgang til å bruke det i undervisningen.

Men svaret er nei. Dermed går time etter time med til å samle stoff, lete opp eksempler og finne opp kruttet selv. Har samla litt krutt om hva som kjennetegner radioreklame, om noen er interessert. Det er herved gjort tilgjengelig, også for de som kan litt om Internett og datamaskiner og sånn.

19 november, 2008

Løsningen ble Dropbox

Takk, Leif, for gode tips i bloggen din. Dropbox fungerer bra til publisering av instruksjonsfilmene. YouTube ga for dårlig oppløsning og minnepenn på rundgang i klasserommet funka greit, men hvordan skal elevene får tak i filmene hjemme?

Sjekk kvaliteten i Dropbox:

Film 1: Importere lydfiler til Garageband
Film 2: Redigere (fjerne deler av lydklipp)
Film 3: Redigere mer (erstatte spørsmål med blokk)
Film 4: legge til miljølyd og eksportere til iTunes.

15 november, 2008

Instruksjonsvideo på YouTube

Bruker Screenflow til å lage innføring i Garageband (GB) for nye brukere. Som du kan se, er oppløsningen på YouTube såpass dårlig at instrukjsonen bare har begrensa nytteverdi. Finnes det noen gode alternativer? Må vi springe rundt til elevene med slike filmer på minnepenn?

27 oktober, 2008

Hvorfor skal elevene blogge?

For elevene våre på VG3 medier og kommunikasjon er det obligatorisk å ha en fagblogg (mediefag og norsk). Der skal de skrive innlegg noen ganger i terminen. Snart midtveis i første termin ser vi at noen blogger med liv og lyst, andre har gjort litt, noen ingenting.

Vi har jevnlig fått og besvart utsagn som: Hvorfor må vi blogge? Kan dere tvinge oss? Jeg vil ikke publisere noe! Jeg vil ikke bli lest! Jeg har ikke bruk for dette.

  • For elever som bestemmer seg for å fortsette å sukke og stønne over bloggingen, har vi laget dette dokumentet.
  • For elever som velger å være nysgjerrig og se mulighetene, til tross for at blogging ikke er det kjekkeste man har gjort, har vi dette dokumentet.

Det er viktig å velge innstilling -- postitiv eller negativ -- før man velger hvilket dokument man vil lese, slik at man får det som passer til den typen man ønsker å være.

02 oktober, 2008

Kunder blir lesere

Åpent kundebrev til Aftenbladet:

Den som kjøper sjokolade, banktjenester, tepper og binders er en kunde. Den som kjøper avisa er en... leser.

Stavanger Aftenblads retorikk for å gjøre egne markedsundersøkelser mer spiselige er likevel ikke helt stuerein. Leserpanelet deres på nettet er like mye et kundepanel. Der blandes spørsmål om reportasjer og artikler med spørsmål om hva man synes om en eller annen reklame.

Nå er Aftenbladet.no ute med en undersøkelse i en pop-up: "Vi vil gjerne lære mer om våre lesere...". Altså en leser-undersøkelse, skulle jeg tro.

Neida. Aftnbladet ber 20-30-åringer svare på spørsmål om bank og forsikring. De henvender ser egentlig til forbrukere, kunder, et marked, slett ikke til leserne. Og heller ikke sine forbrukere, men til forbrukerne av de tjenestene avisens annonsører tilbyr.

Henvender avisen seg til meg som leser, får pigede spørsmålene handle om lesing av avisen. Klart at annonselesing er en del av avislesingen, men det er som kunde, forbruker, en enhet i markedet jeg blir spurt.

Kan vi være enige om at Aftenbladet fusker ganske grovt i begrepsbruken her? Jeg mener i allefall avisa har et problem når de ikke klarer å skille leser-rollen fra kunde- og forbrukerrollen.

Det blir som å blande sammen avisens to roller: Demokrati-faktor og representant for offentligheten på den ene siden og kommersiell salgsvare og miljøbelastende utstillingsvindu for markedskreftene på den andre.

Kanskje Aftenbladet ikke er så opptatt av slikt lenger?

29 september, 2008

Fra folkelig gul til folkelig rød

I 2004 var gul favorittfargen til Rimi. Logo og mye gulfarge skulle signalisere «et billig og folkelig miljø», meldte ICA-kjeden den gang (ifølge Nettavisen).

Nå har man funnet ut at gulfargen ikke harmonerer med Rimi sine verdier likevel. Om det er billig, folkelig, miljø eller alle tre som nå ikke lenger stemmer med Rimi sine verdier, sies ikke.

Virksomheter som nå kanskje bør revurdere sin satsing på den ikke hjertelige og velkomne gulfargen er Kristelig Folkeparti (familiepartiet, et varmere samfunn, fellesskap), Debio Økologisk (renere mat) og IKEA (billig design for alle).

Solen (livgivende og varig energikilde) har også vært gul en stund.

Men Rimi taper terreng, som resten av ICA-kjenden. Svaret må jo ligge et sted, og "grundige studier av den norske folkesjelen" har – ifølge Dagligvarehandelen – vist at gul må ut og rød er redningen.

K
jededirektør Thor Linge i ICA sier at:
Inne i oss har vi både høye fjell og dype fjorder. Rød er samtidig en varm og hjertelig farge, kundene skal vite at de er velkomne hos oss. Alle butikkene skal kles i rødmalt trevirke - nettopp for å styrke den norske identiteten.
Noen virksomheter som satser for fullt på rødt (altså: norsk folkesjel, velkommen, varmt og hjertelig) er:
  • Statens vegvesen (i sine fareskilt og stopplys),
  • Red Light District (horestrøk i utlandet),
  • Rød Ungdom (agressiv bevegelse),
  • Albania (fattig land),
  • tidligere Sovjetunionen (nedlagt land) og
  • russen (se bildet, der Rimis nye kjerneverdier kommer godt fram).

Rødmalt trevirke skal altså kle Rimibutikkene, for å fortelle kundene at Rimi nå er blitt veldig norsk. Og hvor i Noreg finner vi denne mirakel-konstallasjonen av materiale og farge som skal bringe Rimi til nye høyder?

Det aller meste av rødmalt trevirke finnes i tusenvis av løer og fjøs på norske gårdsbruk. De fleste er dessverre nedlagt, blant annet på grunn av prispress fra aktører som den rotnorske, varme og hjertelige Rimi-kjeden.

Hører vi kubjellene plinge i kassaapparatene?

05 august, 2008

Klare kontraster

Måtte jobbe litt ekstra med denne teksten i Aftenbladet for en tid siden: "Donerte organer fra trafikkdrept 19-åring dømt for uaktsomt drap".

Liv og død er harde kontraster, men det er nå slik at den ene framhever den andre. Uten natta blir ikke dagen skikkelig dag. Uten mørket, intet lys. I alle fall ikke slik vi oppfatter lys.

Budskapet kommer bedre fram når kontrastene er tydelige og klare også i komposisjonene vi skaper.

Så hvis de blå punktene i bildet ovenfor hadde fått samme farge som teksten og ikke nesten samme fargen som jakka i bakgrunnen, blir budskapet muligens litt klarere – og noe mindre makabert.

10 juli, 2008

Oppdragsagurk?

Aftenbladets ukritiske – og nylig omtalte – bruk av oppdragsjournalistikk har ført til et par saker på journalisten.no. Avisen er ikke alene om å klistre egen byline på saker de kopierer fra Newswire.

Journalisten kan fortelle at 60 medier brukte en Newswire-sak om trimma mopeder.

At de fleste mopeder er trimma, er gammelt nytt her på Jæren. Det må være agurk-tida som gjør at mange trykker denne saken nå i fellesferien. Et det samme årsak til det er blitt mye styr rundt massemedias bruk av kildebetalte saker akkurat nå?

Eller er ukritiske journalister og redaksjoner en nyhet?

08 juli, 2008

Når det regner på Presten, er Gud i Russland

Ettåringen yr.no, Metereologisk Institutt og NRKs værtjeneste, er fine greier. Du kan blant annet legge værmeldinga på nettsida di, for eksempel som ferdig oppsett i Javascript.

Den mer teknisk interesserte kan tilpasse oppsettet ved å programmere i XML eller PHP.

I tillegg til å finne været for de mest uaktuelle steder, som Kloden og Jorden, kan du lære mange nye stedsnavn:

VÆR FOR ENHVER
Når det snør på Meg, regner det kanskje på Deg. Men i morgen blir det sikkert sol på Oss. Det finnes vær for Ham og Henne. Sikkert er det at Alle får vær.

Også Sau må ha seg litt vær iblant. Og da er det bra at NRK og Meteogologisk tilbyr tjenesten Gratis.

Du kan ellers ha sol i Hjertet, torden i Stemmen og lyn i Blikket samtidig. Også hvis du har måne på Skallen og motvind i Livet.

HER ER JEG, HVOR ER DU
Visste du forresten at Jeg er i Afghanistan, mens Du er i Ghana? Mor er i Pakistan og Far er i Kamerun. Ingen er i Nederland.

Men hvis du leter, finner du Gud i Russland.

Dessuten kan det godt hende at det er sant som det er sagt: Når det regner på Presten, drypper det på Klokkaren.

Javel. Nå er det Nok!

Gratulerer med Dagen, yr.no!

07 juli, 2008

Markedsføring - informasjon - journalistikk

En kronikk i Aftenbladet om oppdragsjournalistikk har gitt meg en glimrende sak å drøfte med elevene.

Oppdragsjournalistikk er produksjon av journalistisk stoff som er laget på oppdrag for noen som ønsker redaksjonell omtale av sin virksomhet eller sine produkter.

Altså skriverier, som idet de blir publisert av en redaksjon, bryter med flere punkt i Vær Varsom-plakaten om pressens integritet og ansvar .

Når en avis omtaler en bedrift positivt i en reportasje eller artikkel, betyr det mye mer for bedriften enn at bedriften driver selvskryt i en annonse. Derfor gjør byråer som Newswire det bra.

Og mange redaksjoner blir frista til å bruke gratis-stoff som de kan plukke fra nettsidene til Newswire.

OPPDRAGET TRINN FOR TRINN
Akkurat denne saken har fire fem akter:
  1. Newswire-sak om foreldres frykt for ungdom på moped, der forsikringsselskapet If er profilert gjennom deres bekymring og angivelig seriøse faglige rolle. Det går fram at saken er skrevet på oppdrag fra If Skadeforsikring.
  2. Aftenbladets reportasje der motorjournalist Sven Emil Refseth har klippa fritt fra Newswire sin artikkel og spedd på med egetprodusert stoff og egen byline, uten å nevne at saken i stor grad er kjøpt og betalt av If.
  3. Den nevnte kronikken, skrevet av Ivar Kvadsheim og Thor Bjarne Olsson i nettblekka mc24.no som avdekker Aftenbladets lemfeldige omgang med Newswire. Det hevdes at avisen videreformilder tull og tøys ukritisk fra If.
  4. Aftenbladets beklagelse over å ha benyttet seg av oppdragsjournalistikk.
  5. En analyse av stoffet som publiseres på nettstedet mc24.no og nettstedets omtale av seg selv og sitt oppdrag for leserne. Denne analysen må du gjøre selv.
Så kan du kanskje etterpå mene at mc24.no kaster stein i glasshus. Men kanskje er det slik at vi forventer noe mer av Aftenbladet, avisen med en av landets høyeste medieetiske faner?

Aftenbladet sier ikke noe om påstandene i kronikken om at avisen har formidlet oppdragsjournalisitikk fra Newswire flere ganger.

JAVEL? OG SÅ DA?
Læreplanen for medier og kommunikasjon VG3 har adskillige punkter som berøres, dersom vi drøfter en slik sak i klassen.

Men bryr dagens unge avislesere seg egentlig? Er det ikke bare journalistikklærere og andre av samme rase som synes det er viktig å drøfte journalisters integritet?

Det viktigste for de moderne aviseleserne er kanskje at saken er godt skrevet og lettlest? At stoffet angår dem? At konfliktnivået er høyt? At det er lett å se hvem som er skurk, offer og helt? At replikkene sitter?

Er det som står i avisa mer usant om noen betaler for å få saken på trykk, kanskje? Kan vi stole på det som avisene skriver uansett?

Vær varsom meg både her og der? So what? Eller hva?

01 juli, 2008

Ikke helt sant, men veldig godt løyet


Den lokale initiativtaker til en bildeutstilling i Byparken i Stavanger er ikke så glad for diskusjonen om at fotografen trolig har manipulert noen av naturbildene.

– Det som er viktig for oss er at dette er flotte bilder med et viktig budskap. Det er leit hvis fokuset blir flyttet fra utstillingens viktige oppfordring til digital teknikk, sier Birte Noer Borrevik til Aftenbladet.

BEDRE ENN SANNHETEN
Noen historier er så gode at jeg skulle ønske de var sanne. Som den gangen jeg fortalte på en fest om da jeg havna i en toalett-bås ved siden av en som begynte å prate med meg.

Men jeg satt der og gjorde det man gjør på toaletter, spurte han meg om hvordan jeg hadde det, hva jeg holdt på med og om han kunne komme over til meg. Det siste svarte jeg høflig men bestemt nei takk til.

Jeg oppdaget ikke fadesen før fyren på naboskåla sa:

- Det sitter en tulling ved siden av meg her og svarer på alt jeg sier. Jeg ringer deg heller opp litt seinere.

ALTSÅ: KONTEKSTEN BETYR NOE
Av toastmasteren i et festlig lag forventes det gode historier. Om teksten er sann spiller ingen rolle.

Bildene i Byparken er derimot ikke blott til lysst. Bildene skal også være viktige, ifølge Stavanger 2008. Bildene blir dokumentariske blant annet fordi de følges av faktatekster om jordens tilstand.

Blant annet blir fotografiet av en flodhest i dens rette element ledsaget av informasjon om hvor mye mindre ferskvann vi har til rådighet nå enn før.

HVA MED ORDENE?
Men om de dokumentariske bildene er pynta på for den gode saks skyld, hvordan kan vi vite at ikke de dokumentariske setningene som følger bildene er pyntet på?

Fotograf Bloom forteller i teksten ved siden av flodhesten at vi bare har 7.800 kubikkmeter ferskvann igjen pr. innbygger på kloden. Sto det en gang et ett-tall foran sju-tallet? Ble det brushet bort fordi det tar seg bedre ut med litt mindre vann?

Jeg tror ikke det, men jeg vet ikke. For er det mer greit å kødde med visuell dokumentasjon enn verbal dokumentasjon?

MOT SIN HENSIKT
I et land der en fjerdedel av befolkningen sympatiserer med et populistisk parti som vil ha billig bensin og fnyser av påstander om menneskeskapte klimaendringer, er det trist å oppdage at viktige budskap om jordens tilstand blir manipulert. Og desto viktigere å reagere når det skjer.

Deler av miljøbevegelsen påsto på 1980-tallet at kloden ville gå under om et tiår eller to hvis ikke forbruksveksten og befolkningseksplosjonen stoppet opp. Det blir de minnet om av Frp-folk ennå.

Med sitt noe lettbeinte forhold til sannhetsgehalten i utstillingen og miljøtilstanden den hevder å dokumentere, minner Borrevik om en av festdeltakerne jeg fortalte historien om toalettbesøket til. Da jeg avslørte for ham at jeg bare hadde gjort om på en fortelling jeg fant på internett, nølte han litt før han utbrøt:

– Skitt au, det var nå veldig godt løyet!

09 mai, 2008

Bekjempe hat med sitcom

Little Mosque on the Prairie er en snodig sitcom fra CBC i Canada. Ikke spesielt morsom, men oppsiktsvekkende. Den handler om et lite muslimsk samfunn i en kanadisk småby.

Ble kjent med serien på Mediedagene i Bergen. Det herjes med alle slags misforståelser som kan oppstå mellom muslimer og vestlig kultur, med unntak av det som kan støte noen.

– Vi mener ytringsfrihet er viktig, men vi vil vise respekt, sier produsentene bak serien, Mary Darling og Clark Donnelly.

Produsentene har som mål å bekjempe hat med humor. Serien er kjøpt opp av land som Saudi Arabia, Tyrkia, Sveits, Frankrike (og vises i stor deler av det muslimske Afrika gjennom fransk Canal+) – og Norge. Går på TV2 Zebra fra 15. mai.

Serien går også i Israel. Like før første episode gikk, besøkte CBC Television en muslimsk familien og en jødisk, og intervjuet dem om ulikheter og likeheter i humor mellom palestinere og jøder. I begge familier mente de at forskjellene var store. Men da serien begynte, lo de på de samme stedene og av de samme tingene.

Muslimer melder, ifølge produsentene, at det endelig er noen som viser med humor hvordan de virkelig opplever kulturkrasj med oss i vesten. Men noe kritikk er riktig nok kommet. Konservative kristne har reagert på at serien menneskeliggjør muslimer og framstiller dem som vanlige mennesker...

Se den første piloten her:

20 februar, 2008

Årets lønnskrav: Servise til folket!

Den nystarta Kristelig Fagforening streiker ikke, krever ikke høyere lønn og skal ikke være i konflikt med arbeidsgiver. Derimot tilbyr de følgende til sine medlemmer:

Du får selvfølgelig servise av norske medarbeidere med kjennskap til det norske arbeidsmarkedet.

De tilbyr også rettshjelp, mens rettskriving ikke står på lista foreløpig.

19 februar, 2008

Facebook og nettspill i timen

Leif Harbo synes ikke vi skal bekjempe elevenes facebooking i timene. Jeg velger å fortsette en restriktiv linje, fordi:
  • Andre elever sier de blir ukonsentrerte av at sidemannens pc-skjerm er et vindu vekk fra det som skjer av faglig aktivitet i klasserommet.
  • Facebook har flere sider. Av de negative er, som med mange andre virtuelle menneskemarkeder, se-meg se-meg-presset.
  • Skolen og klasserommet gir unik anledning til nær, umiddelbar analog kontakt med medmennesker, kroppsspråk, øyekontakt... som jeg gjerne vil ta vare på. Digital kontakt, med de begrensinger og muligheter den har for kommunikasjonen, kan skje hvor som helst.
Dersom jeg observerer at en og samme elev er såpass mye faglig avspora (digitalt eller analogt) at det blir et mønster, får eleven i tillegg vite at jeg noterer meg lite faglig engasjement og at dette får innvirkning på formell vurdering i faget.

GIR PC, STENGER NETTSIDER
At Storebror stenger Facebook og f.eks. Youtube for elever og lærere på skolene er ikke så bra for meg som driver medieundervisning. (Men det kan være et ok utgangspunkt i debatt om mediemakt og demokrati).

Men at dette skjer ser jeg på som et signal om at det er fullstendig på trynet å kreve at alle elever skal stille med egen datamaskin og gi dem trådløs netteverk over hele skolen og dermed en åpen dør ut i en verden med helt egne regler, normer og etiske standarder enn vår analoge verden, uten at vi også lærer dem dømmekraft og vurderingsevne.

På mange studier er det slik at elever/studenter ikke får lov til å bruke utstyr uten at de har lært seg å bruke det med vett. Ingen elever burde hatt tilgang til nettet på skolen før de har gjennomgått undevisning i nettetikk, netikette. Ingen burde få bruke nettkilder til oppgaver før de har lært seg kildekritikk, sitatregler på nett, (f.eks. forskjellen på sitering og plagiat).

DEN NIFSE DIGITALE VERDEN
En viktig side ved problemet rundt ungdoms atferd på nettet er at foreldre og lærere sitter på sidelinja, enten ukritiske eller passivt kritiske (les: engstelige). For i den digitale verden er ungdommene våre urinnvånere, mens alt for mange av oss eldre ennå ikke har gått i land. Skal barna våre lære ser å håndtere nettets anarki aleine? Skal vi løse dette med å stenge tilfeldige nettsteder på skolen? Er det da slik at alle nettsteder elevene kommer inn på på skolen er godkjente og akseptable?

Vi må heller komme oss i land, ut på banen, utforske det nye landet. Det er utrolig hva foreldre kan finne av bilder, film og omtale av egne barn på nettet. Ikke alt er begageliog å oppdage, men noe er det – og alt kan være greit å vite om, og snakke om. Og hva kan ikke lærere finne ut om elevene i sin nye klasse? Du trenger ikke hacke-egenskaper, kun litt søke-trening.

Jeg har fortalt elever hva jeg vet om dem bare ved å google dem før en time om nett-etikk. Noen blir irriterte over at jeg "snoker" i deres digitale liv. Slik må de finne seg i når de legger livet sitt ut på nettet, eller lar andre gjøre det. Andre blir sjokka over hva voksne kan finne ut om dem, uten tilganeg til passordene deres. Ungdommene trenger at vi voksne gjør oss kjent i den digitale verden, interesserer oss. Hadde vi gjort det litt mer, kunne ungdom generelt hatt et annet forhold til nett-atferd.

Hvordan kan vi kreve at ungdommene skal være fornuftige nettbrukere når vi selv ikke henger med? Leif nevner at elever må få Facebooke under forelesning når lærere gjør det samme på kurs. Jeg synes nok at vi her heller skal kreve mer av lærerne en mindre av elevene.