19 februar, 2008

Facebook og nettspill i timen

Leif Harbo synes ikke vi skal bekjempe elevenes facebooking i timene. Jeg velger å fortsette en restriktiv linje, fordi:
  • Andre elever sier de blir ukonsentrerte av at sidemannens pc-skjerm er et vindu vekk fra det som skjer av faglig aktivitet i klasserommet.
  • Facebook har flere sider. Av de negative er, som med mange andre virtuelle menneskemarkeder, se-meg se-meg-presset.
  • Skolen og klasserommet gir unik anledning til nær, umiddelbar analog kontakt med medmennesker, kroppsspråk, øyekontakt... som jeg gjerne vil ta vare på. Digital kontakt, med de begrensinger og muligheter den har for kommunikasjonen, kan skje hvor som helst.
Dersom jeg observerer at en og samme elev er såpass mye faglig avspora (digitalt eller analogt) at det blir et mønster, får eleven i tillegg vite at jeg noterer meg lite faglig engasjement og at dette får innvirkning på formell vurdering i faget.

GIR PC, STENGER NETTSIDER
At Storebror stenger Facebook og f.eks. Youtube for elever og lærere på skolene er ikke så bra for meg som driver medieundervisning. (Men det kan være et ok utgangspunkt i debatt om mediemakt og demokrati).

Men at dette skjer ser jeg på som et signal om at det er fullstendig på trynet å kreve at alle elever skal stille med egen datamaskin og gi dem trådløs netteverk over hele skolen og dermed en åpen dør ut i en verden med helt egne regler, normer og etiske standarder enn vår analoge verden, uten at vi også lærer dem dømmekraft og vurderingsevne.

På mange studier er det slik at elever/studenter ikke får lov til å bruke utstyr uten at de har lært seg å bruke det med vett. Ingen elever burde hatt tilgang til nettet på skolen før de har gjennomgått undevisning i nettetikk, netikette. Ingen burde få bruke nettkilder til oppgaver før de har lært seg kildekritikk, sitatregler på nett, (f.eks. forskjellen på sitering og plagiat).

DEN NIFSE DIGITALE VERDEN
En viktig side ved problemet rundt ungdoms atferd på nettet er at foreldre og lærere sitter på sidelinja, enten ukritiske eller passivt kritiske (les: engstelige). For i den digitale verden er ungdommene våre urinnvånere, mens alt for mange av oss eldre ennå ikke har gått i land. Skal barna våre lære ser å håndtere nettets anarki aleine? Skal vi løse dette med å stenge tilfeldige nettsteder på skolen? Er det da slik at alle nettsteder elevene kommer inn på på skolen er godkjente og akseptable?

Vi må heller komme oss i land, ut på banen, utforske det nye landet. Det er utrolig hva foreldre kan finne av bilder, film og omtale av egne barn på nettet. Ikke alt er begageliog å oppdage, men noe er det – og alt kan være greit å vite om, og snakke om. Og hva kan ikke lærere finne ut om elevene i sin nye klasse? Du trenger ikke hacke-egenskaper, kun litt søke-trening.

Jeg har fortalt elever hva jeg vet om dem bare ved å google dem før en time om nett-etikk. Noen blir irriterte over at jeg "snoker" i deres digitale liv. Slik må de finne seg i når de legger livet sitt ut på nettet, eller lar andre gjøre det. Andre blir sjokka over hva voksne kan finne ut om dem, uten tilganeg til passordene deres. Ungdommene trenger at vi voksne gjør oss kjent i den digitale verden, interesserer oss. Hadde vi gjort det litt mer, kunne ungdom generelt hatt et annet forhold til nett-atferd.

Hvordan kan vi kreve at ungdommene skal være fornuftige nettbrukere når vi selv ikke henger med? Leif nevner at elever må få Facebooke under forelesning når lærere gjør det samme på kurs. Jeg synes nok at vi her heller skal kreve mer av lærerne en mindre av elevene.

4 kommentarer:

Leif sa...

Hyggelig du leser bloggen min, men jeg synes du forenkler innlegget mitt, og tillegger meg synspunkter jeg ikke har. Det er jo vanlig når man polemiserer.
Det interessante er hvordan man møter utfordringen som ligger i at elevene har tilgang til all verdens kjekke sider (nettpoker, WOW, Facebook) - samtidig som at de skal følge med, gjøre et eller annet faglig relevant osv.
Hvor er balansen mellom kontroll og frihet? Hvordan oppøver vi "indre kontroll"? Hvordan oppøver man - som du er inne på - digital dømmekraft? Hva skal man sperre? Hva skal man ha åpent? Noen kollegaer tar den enkle løsningen - pc'en blir i sekken. Hva gjør vi?

SMS sa...

Forenkling er mitt fag, Leif... Beklager om det ble for unyansert. Poenget er, som du sier: Hva gjør vi?

Jeg har tilbudt alle VG1-kontaktlærerne på skolen å ha en dobbeltime med elevene om nettetikk og kildekritikk. Viser eksempler, fakta fra saftonline.no + + og diskuterer med elevene. Har vært i noen klasser og skal ta et rush etter påske. Ledelsen ville gjerne ha en slik runde, og betaler for jobben. Jeg liker best tiltak som er forankra i toppen.

Vi kunne slå oss sammen og rise rundt, som en digital-orientert utgave av brødrene Aano, eller hva de gamle predikantene het. En av dem trua med helvete, den andre lokka med himmelen. Jeg kan advare mot alt det fæle, du kan vise alle mulighetene. Og folket roper: Halleluja!

Leif sa...

Jeg kjører et kurs nå for alle Vg1 og Vg2, men det går i noen grad på å vise dem smarte verktøy (som de færreste kjenner til), men jeg bruker likevel tid på kildevurdering osv. Elevene får i tillegg noen skjermvideoer i læringsplattformen der jeg utdyper og repeterer dette. Det er jo noe i retning av det du tenker.

Anonym sa...

Det fysste som slår meg e at "dette vett jo folk".
De vett at nettet e farlig, de vett at de må ver kritiske, at de må passa på seg sjøl. Og sånne ting.

Men så komme eg på at det e lett å glømma at det ikje e alle som har like go erfaring som ein tidligere mediaelev på snart 20 år.

Godt poeng, med andre ord :)


- den bortkomne Mona