10 juli, 2008

Oppdragsagurk?

Aftenbladets ukritiske – og nylig omtalte – bruk av oppdragsjournalistikk har ført til et par saker på journalisten.no. Avisen er ikke alene om å klistre egen byline på saker de kopierer fra Newswire.

Journalisten kan fortelle at 60 medier brukte en Newswire-sak om trimma mopeder.

At de fleste mopeder er trimma, er gammelt nytt her på Jæren. Det må være agurk-tida som gjør at mange trykker denne saken nå i fellesferien. Et det samme årsak til det er blitt mye styr rundt massemedias bruk av kildebetalte saker akkurat nå?

Eller er ukritiske journalister og redaksjoner en nyhet?

08 juli, 2008

Når det regner på Presten, er Gud i Russland

Ettåringen yr.no, Metereologisk Institutt og NRKs værtjeneste, er fine greier. Du kan blant annet legge værmeldinga på nettsida di, for eksempel som ferdig oppsett i Javascript.

Den mer teknisk interesserte kan tilpasse oppsettet ved å programmere i XML eller PHP.

I tillegg til å finne været for de mest uaktuelle steder, som Kloden og Jorden, kan du lære mange nye stedsnavn:

VÆR FOR ENHVER
Når det snør på Meg, regner det kanskje på Deg. Men i morgen blir det sikkert sol på Oss. Det finnes vær for Ham og Henne. Sikkert er det at Alle får vær.

Også Sau må ha seg litt vær iblant. Og da er det bra at NRK og Meteogologisk tilbyr tjenesten Gratis.

Du kan ellers ha sol i Hjertet, torden i Stemmen og lyn i Blikket samtidig. Også hvis du har måne på Skallen og motvind i Livet.

HER ER JEG, HVOR ER DU
Visste du forresten at Jeg er i Afghanistan, mens Du er i Ghana? Mor er i Pakistan og Far er i Kamerun. Ingen er i Nederland.

Men hvis du leter, finner du Gud i Russland.

Dessuten kan det godt hende at det er sant som det er sagt: Når det regner på Presten, drypper det på Klokkaren.

Javel. Nå er det Nok!

Gratulerer med Dagen, yr.no!

07 juli, 2008

Markedsføring - informasjon - journalistikk

En kronikk i Aftenbladet om oppdragsjournalistikk har gitt meg en glimrende sak å drøfte med elevene.

Oppdragsjournalistikk er produksjon av journalistisk stoff som er laget på oppdrag for noen som ønsker redaksjonell omtale av sin virksomhet eller sine produkter.

Altså skriverier, som idet de blir publisert av en redaksjon, bryter med flere punkt i Vær Varsom-plakaten om pressens integritet og ansvar .

Når en avis omtaler en bedrift positivt i en reportasje eller artikkel, betyr det mye mer for bedriften enn at bedriften driver selvskryt i en annonse. Derfor gjør byråer som Newswire det bra.

Og mange redaksjoner blir frista til å bruke gratis-stoff som de kan plukke fra nettsidene til Newswire.

OPPDRAGET TRINN FOR TRINN
Akkurat denne saken har fire fem akter:
  1. Newswire-sak om foreldres frykt for ungdom på moped, der forsikringsselskapet If er profilert gjennom deres bekymring og angivelig seriøse faglige rolle. Det går fram at saken er skrevet på oppdrag fra If Skadeforsikring.
  2. Aftenbladets reportasje der motorjournalist Sven Emil Refseth har klippa fritt fra Newswire sin artikkel og spedd på med egetprodusert stoff og egen byline, uten å nevne at saken i stor grad er kjøpt og betalt av If.
  3. Den nevnte kronikken, skrevet av Ivar Kvadsheim og Thor Bjarne Olsson i nettblekka mc24.no som avdekker Aftenbladets lemfeldige omgang med Newswire. Det hevdes at avisen videreformilder tull og tøys ukritisk fra If.
  4. Aftenbladets beklagelse over å ha benyttet seg av oppdragsjournalistikk.
  5. En analyse av stoffet som publiseres på nettstedet mc24.no og nettstedets omtale av seg selv og sitt oppdrag for leserne. Denne analysen må du gjøre selv.
Så kan du kanskje etterpå mene at mc24.no kaster stein i glasshus. Men kanskje er det slik at vi forventer noe mer av Aftenbladet, avisen med en av landets høyeste medieetiske faner?

Aftenbladet sier ikke noe om påstandene i kronikken om at avisen har formidlet oppdragsjournalisitikk fra Newswire flere ganger.

JAVEL? OG SÅ DA?
Læreplanen for medier og kommunikasjon VG3 har adskillige punkter som berøres, dersom vi drøfter en slik sak i klassen.

Men bryr dagens unge avislesere seg egentlig? Er det ikke bare journalistikklærere og andre av samme rase som synes det er viktig å drøfte journalisters integritet?

Det viktigste for de moderne aviseleserne er kanskje at saken er godt skrevet og lettlest? At stoffet angår dem? At konfliktnivået er høyt? At det er lett å se hvem som er skurk, offer og helt? At replikkene sitter?

Er det som står i avisa mer usant om noen betaler for å få saken på trykk, kanskje? Kan vi stole på det som avisene skriver uansett?

Vær varsom meg både her og der? So what? Eller hva?

01 juli, 2008

Ikke helt sant, men veldig godt løyet


Den lokale initiativtaker til en bildeutstilling i Byparken i Stavanger er ikke så glad for diskusjonen om at fotografen trolig har manipulert noen av naturbildene.

– Det som er viktig for oss er at dette er flotte bilder med et viktig budskap. Det er leit hvis fokuset blir flyttet fra utstillingens viktige oppfordring til digital teknikk, sier Birte Noer Borrevik til Aftenbladet.

BEDRE ENN SANNHETEN
Noen historier er så gode at jeg skulle ønske de var sanne. Som den gangen jeg fortalte på en fest om da jeg havna i en toalett-bås ved siden av en som begynte å prate med meg.

Men jeg satt der og gjorde det man gjør på toaletter, spurte han meg om hvordan jeg hadde det, hva jeg holdt på med og om han kunne komme over til meg. Det siste svarte jeg høflig men bestemt nei takk til.

Jeg oppdaget ikke fadesen før fyren på naboskåla sa:

- Det sitter en tulling ved siden av meg her og svarer på alt jeg sier. Jeg ringer deg heller opp litt seinere.

ALTSÅ: KONTEKSTEN BETYR NOE
Av toastmasteren i et festlig lag forventes det gode historier. Om teksten er sann spiller ingen rolle.

Bildene i Byparken er derimot ikke blott til lysst. Bildene skal også være viktige, ifølge Stavanger 2008. Bildene blir dokumentariske blant annet fordi de følges av faktatekster om jordens tilstand.

Blant annet blir fotografiet av en flodhest i dens rette element ledsaget av informasjon om hvor mye mindre ferskvann vi har til rådighet nå enn før.

HVA MED ORDENE?
Men om de dokumentariske bildene er pynta på for den gode saks skyld, hvordan kan vi vite at ikke de dokumentariske setningene som følger bildene er pyntet på?

Fotograf Bloom forteller i teksten ved siden av flodhesten at vi bare har 7.800 kubikkmeter ferskvann igjen pr. innbygger på kloden. Sto det en gang et ett-tall foran sju-tallet? Ble det brushet bort fordi det tar seg bedre ut med litt mindre vann?

Jeg tror ikke det, men jeg vet ikke. For er det mer greit å kødde med visuell dokumentasjon enn verbal dokumentasjon?

MOT SIN HENSIKT
I et land der en fjerdedel av befolkningen sympatiserer med et populistisk parti som vil ha billig bensin og fnyser av påstander om menneskeskapte klimaendringer, er det trist å oppdage at viktige budskap om jordens tilstand blir manipulert. Og desto viktigere å reagere når det skjer.

Deler av miljøbevegelsen påsto på 1980-tallet at kloden ville gå under om et tiår eller to hvis ikke forbruksveksten og befolkningseksplosjonen stoppet opp. Det blir de minnet om av Frp-folk ennå.

Med sitt noe lettbeinte forhold til sannhetsgehalten i utstillingen og miljøtilstanden den hevder å dokumentere, minner Borrevik om en av festdeltakerne jeg fortalte historien om toalettbesøket til. Da jeg avslørte for ham at jeg bare hadde gjort om på en fortelling jeg fant på internett, nølte han litt før han utbrøt:

– Skitt au, det var nå veldig godt løyet!