27 oktober, 2008

Hvorfor skal elevene blogge?

For elevene våre på VG3 medier og kommunikasjon er det obligatorisk å ha en fagblogg (mediefag og norsk). Der skal de skrive innlegg noen ganger i terminen. Snart midtveis i første termin ser vi at noen blogger med liv og lyst, andre har gjort litt, noen ingenting.

Vi har jevnlig fått og besvart utsagn som: Hvorfor må vi blogge? Kan dere tvinge oss? Jeg vil ikke publisere noe! Jeg vil ikke bli lest! Jeg har ikke bruk for dette.

  • For elever som bestemmer seg for å fortsette å sukke og stønne over bloggingen, har vi laget dette dokumentet.
  • For elever som velger å være nysgjerrig og se mulighetene, til tross for at blogging ikke er det kjekkeste man har gjort, har vi dette dokumentet.

Det er viktig å velge innstilling -- postitiv eller negativ -- før man velger hvilket dokument man vil lese, slik at man får det som passer til den typen man ønsker å være.

02 oktober, 2008

Kunder blir lesere

Åpent kundebrev til Aftenbladet:

Den som kjøper sjokolade, banktjenester, tepper og binders er en kunde. Den som kjøper avisa er en... leser.

Stavanger Aftenblads retorikk for å gjøre egne markedsundersøkelser mer spiselige er likevel ikke helt stuerein. Leserpanelet deres på nettet er like mye et kundepanel. Der blandes spørsmål om reportasjer og artikler med spørsmål om hva man synes om en eller annen reklame.

Nå er Aftenbladet.no ute med en undersøkelse i en pop-up: "Vi vil gjerne lære mer om våre lesere...". Altså en leser-undersøkelse, skulle jeg tro.

Neida. Aftnbladet ber 20-30-åringer svare på spørsmål om bank og forsikring. De henvender ser egentlig til forbrukere, kunder, et marked, slett ikke til leserne. Og heller ikke sine forbrukere, men til forbrukerne av de tjenestene avisens annonsører tilbyr.

Henvender avisen seg til meg som leser, får pigede spørsmålene handle om lesing av avisen. Klart at annonselesing er en del av avislesingen, men det er som kunde, forbruker, en enhet i markedet jeg blir spurt.

Kan vi være enige om at Aftenbladet fusker ganske grovt i begrepsbruken her? Jeg mener i allefall avisa har et problem når de ikke klarer å skille leser-rollen fra kunde- og forbrukerrollen.

Det blir som å blande sammen avisens to roller: Demokrati-faktor og representant for offentligheten på den ene siden og kommersiell salgsvare og miljøbelastende utstillingsvindu for markedskreftene på den andre.

Kanskje Aftenbladet ikke er så opptatt av slikt lenger?