13 september, 2009

En korrupt jævel

TV2s Fredrik Græsvik skriver om sin vei gjennom dekningen av French/Moland-saken i sin egen blogg. En vei som, skal vi tro Græsvik, ikke hadde vært mulig uten å levere ut hundedollarsedler i bestikkelser i hytt og vær.

Han skal ha for sin ærlighet. Pressen avslører med jevne mellomrom at han ikke alene om å utøve en helt annen yrkesetikk utenfor eget land enn her hjemme.

Smøring, bestikkelser og andre kreative men ulovlige midler regnes som helt nødvendige for å konkurrere på markedet i mange afrikanske land. Og Græsvik må vel følge de manglende regler og normer som gjelder?

Men det er ikke Græsvik sitt fokus. Hans poeng i blogginnlegget er at hele Kongo, og aller mest dommeren i saken mot de to nordmennene, er gjennomkorrupt.
Mannen som dømte Tjostolv Moland og Joshua French til døden er korrupt. Og han skammer seg ikke over det.
Græsvik velger å se på afrikaneren med norske øyne, og korrupsjonen knyttes naturlig nok til skam.

Et kjennetegn i mange korrupte samfunn er at offentlige tjenestemenn går på luselønn. Korrupsjonen er ofte nødvendig om familiers skal spise seg mette, unger skal få skolegang, syke få medisiner og legehjelp. Å trygge tilværelsen for familien er ikek skamfullt.

Græsvig er inne på det selv i blogg-innlegget. Månedslønna "kan ligge på mellom 30 og 40 dollar (ca 200 kroner)".

Til korrupsjon trengs både giver og mottaker. Men Græsvik velger å se bort bestikker-rollen i sin fordømmelse av korrupsjonen i Kongo. Hvem har lettest for å skjønne at korrupsjon er skammelig for oss nordmenn, en norsk journalist eller en kongolesisk tjenestemann?

Og, for hvem av de to er bestikkelsen i disse tilfellene mest nødvendig? (Det var flere andre norske journalister som dekket rettssaken, som ikke trengte å bestikke noen.)
Etterretningssjefen i Kisangani er en sleip jævel, og ønsket også å sko seg på den økende interessen for drapssaken mot de to nordmennene.
Skriver Græsvik. Og han skammer seg ikke over det.

Ingen kommentarer: