26 oktober, 2009

Litt om søppel og bøter

Stakk innom en Joker-butikk i Sola en lørdag i høst. Utenfor fløyt det av søppel, for det meste Joker-reklame og rester av pappesker.

Mest interessant for meg var Ukens Joker på butikkdøra, et varsel om bot til alle som forsøpler.

Ble litt nygjerrig: Kan hvem som helst ilegge hvem som helst bøter. Kan jeg sette opp varsel om at den som hiver reklame i postkassa mi risikerer...tja...500 kroner i bot? (Kommer det reklame fra KID Interiør dobler jeg boten.)

Har ikke hatt tid til å sjekke dette, men jeg tipsa Solabladet, som skrev en sak på nettet.

Kjapt dukka det opp en kommentar med signaturen "eh":
Kan ikke heller foreldrene lære ungene å bruke søppelspann enn å klage og ringe til avisene! Gå i dere selv å tenk etter om dere har lært ungene deres nok folkevet!
Dette med foreldre og ungdom var nytt for meg. Lørdag er ikke skoledag, søppelet jeg så var ikke typisk for det de unge hiver fra seg. Jeg visste ikke engang at det var en ungdomsskole i nærheten.

Kom til å tenke på at vi må nok lære ungene våre folkevett når det gjelder flere typer forsøpling. Må lære dem at det finnes værre problem enn ukjente som forsyner hekker og bed med papir. For eksempel anonyme som forsøpler nettet ved å henge ut utvalgte grupper.

Tyggipapir og sjokoladeplast gjør svært begrensa skade, og forsvinner etter noen år...

Har ennå ikke fått svar på om jeg har lov til å bøtelegge han som forsøpler postkassen min med reklame. Kan ikke Solabladet begynne å bøtelegge de som legger sure oppgulp fra seg i kommentarfeltene under nettnyhetene, så ser vi hva som skjer?

24 oktober, 2009

Ikke bare porno, skatten min

Denne tittelen dukket opp på NRK Beta i går:



Det mest kraftfulle ved slike titler er innrømmelsen. Resten av innlegget funker da også mest som en billig mynt på et skrapelodd uten vinnersjanser. Skrape, skrape, skrape... fernissen forsvinner, og den nakne sannhet trer fram.



Prosjektleder i NRK Beta, Anders Hofseth, har klakket ned innlegget. Han innleder med:
...hva er vel mer besnærende enn å kunne få vite hva naboen tjener?


Skribenten farer halvhjerta over nytteverdien av skattelistene. Mest rørende er bruken av dem for å slippe å ringe feil person:
Det er to Kjell Hansen i samme område, hvilken av dem skal jeg ringe til? Mest sannsynlig ikke han som er født i 1924. Eller mest sannsynlig ikke han som har en formue på 200 millioner.


[Skattelistene] kan også være et nyttig verktøy for å se om du burde tjent mer eller mindre enn du gjør.
OK. Vi tar et eksempel: Anders Tordenskiold Hofseth kikker på deg selv og finner ut følgende:
  • Han tjener mye mindre enn naboene (her definert som andre nordmenn med samme postnummer).
  • Han har dessuten 2,5 mill mindre i formue enn dem.
  • Han har vel 60.000 mer i inntekt enn gjennomsnittsmannen i Oslo og vel 170.000 mer enn gjennomsnittskvinnen.
  • Han er ikke på ti på topp-lista for 42-åringene i bydelen, for å si det mildt.
Fra før av vet de fleste av oss at både inntektstallene og formuetallene viser feil. Hvilke fradrag vi har i inntekten og hva ligningsverdien på husene våre er, varierer mye.

Mitt spørsmål er: Hvem vil Hofset sammenligne seg med for å finne ut om han tjener for lite eller mye, Oslos innbyggere eller de rike "naboene" på Vindern? De andre i kommunen som er 42 år eller alle som heter Hofseth? Hvis han finner ut at han tjener for mye, vil han da be om lavere lønn?



Skribenten berømmer også TV2 og Dagbladets "ganske fine Facebook-koblinger som lar deg se hvordan det står til med vennene dine."

Men merkelig nok er Hofseth tydelig flau over å vise fram det konkrete resultatet av et søk i skattelistene på nrk.no. Det må kikkerne gjøre bak egne gardiner:
Et fullt skjermskudd er ikke så anonymt at vi har lyst til å legge det her, dere får heller søke selv. Da får dere se hvordan dere ligger i forhold til folk på samme alder, i samme område og med samme etternavn – alt brutt ned på kjønn. (Min uthevelse).


Og Hofseth bryter gjerne videre ned (da må vel det bli til de enkelte kjønnsdeler?). For slik slutter et innlegg om at skattelistene ikke bare er porno:
Er det flere ting dere ønsker vi skal gjøre med skattetallene, si ifra!
Show me som details! Give it to me, babe! Oh yeeeeeaaaaaaah!

19 oktober, 2009

NDLA og kvalitetssikring

Jeg oppdaget jeg at NDLA har publisert et par linjer om hvem jeg er, trolig i forbindelse med at de kjøpte noen bilder de fant her på Skrivestua.



Nå har ikke Ståle Madland Schjelderup hatt noen innflytelse over denne informasjonen om Ståle Madland Schjelderup. Fotograf høres flott ut, og i den grad det stemmer, er jeg også samlivsterapeut, coach, landmåler, arkitekt, arkivar og et knippe andre ubeskytta titler.

Jeg har en gang kommet med innspill til noen om samlivet deres, jeg har coacha en elev, jeg har målt opp min egen tomt, jeg har tegnet skisser til garasje og jeg har aktivert noen av mine papirer. Og jeg har altså knipsa noen bilder i forbifarten og publisert dem på bloggen min, (her og her).

Journalistikkstudiet hamrer dette inn i skallene på studentene: Hvis leseren oppdager at avisen slurver med navn og titler, vil troverdigheten til det andre som publiseres med rette bli redusert.

Jeg googla "NDLA + kvalitetssikring", og kom over en NDLA-artikkel om kvalitetssikring. Der fant jeg denne:



Hva er NDLAs normer? Jeg er helt enig med det som står litt lenger nede i artikkelen, om at man kan "like godt å venne seg til å tenke kvalitetssikring allerede fra første skoledag".

NDLA er for lengst forbi første skoledag. Kanskje vi trenger flere enn ett alternativ når det gjelder digtale læremidler?

17 oktober, 2009

Derfor er døra låst

Lurer du på hva medielærerne gjør når vi ikke underviser, men låser oss inne på kontoret?

15 oktober, 2009

Piratene kopierer barndommen min

– ...piratkopiering, hvis du vet hva det er, sa en yngre kar til meg.

Phø! Alltid tror dere unge at dere finner på noe nytt hele tiden. Trodde dere at piratkopiering er noe nytt?

Piratkopiering er skikkelig retro.

Her er er en advarsel fra min barndom, da vi satt på rommene våre og tok opp "Ti i skuddet" på kassetter, mens vi ruga på en vag frykt – eller et vagt håp? – om at purken en dag ville storme inn dørene.

Eller vi tok opp på kassett fra hverandres platesamlinger. Rettelse: Jeg tok opp fra mine venners samlinger. Har ennå litt av piratgodset i skuffen: En blå kassett merket Lyder fra London. En samlekassett med div. artister (Elvis Costello, The Clash, m.fl), som Arild snekra sammen til meg oppe i Admiral Cruys gate. En skatt. Sjørøverskatt.

(Bildet fant jeg i denne artikkelen om alle teknologiske oppfinnelser som har lokket fram diverse dommedagsprofetier, – for så å dø ut i tur og orden. Blant dem, altså: Den analoge lydkassetten, blant venner bare kassetten.)