16 september, 2010

Ytringsfrihet og valpedressur

Faksimile fra nrk.no, pressekonf. på Sola
Prinsesse Märthas pressekonferanse på Sola ble en syltynn forestilling om ytringsfrihet og en sterk demonstrasjon i dressur av journalister.

Journalistene var der på vegne av meg. Og deg. Det er derfor vi har journalister, alle avisene, pressestøtte og hele pakka. Men samfunnets vaktbikkjer sto igjen som et logrende valpekull.

OM RELEGION...
Dama som innehar bronseplassen i arverekkefølgen til den norske tronen forteller at hun like gjerne snakker med døde som med engler (last ned artikkel som pdf), og forfekter verdier som at ingen har felles sannheter, vi har alle vår egen sannhet som ingen andre kan si er feil. (Se pressekonfarensen på nrk.no).

Tydeligere signaler på postmodernistisk nyreligiøs lapskaus skal du lete lenge etter, selv på de mest utleverende alternativmesser.

Mer enn én religionsforsker har vært på banen den siste uka og hengt bjella på engelen.

...OG YTRINGSFRIHET 
Det såkalt overntaturlige, overtro og religiøsitet har vi vært opptatt av siden mennesket ble til, hvordan det nå skjedde. Under opplysningstida vokste offentligheten fram nettopp i protest mot kirka og geistlighetens eneveldige definisjonsmakt. 

Verdiene om ytringsfrihet her i distriktet ble for alvor utmeisla i forbindelse med den franske revolusjon i 1784, og satte sine – til nå – evige spor i Norges Grunnlov 25 år seinere.

"Ytringsfrihet skal (da het det "bør") finne sted."

I år 2010 etter han-du-vet er åpne, kritiske spørsmål omkring tro, tvil, liv og død blitt helt naturlige i den sfæren av religionsfriheten og ytringsfrheten vi lever i her på berget.

Derfor kunne prinsessen i Aftenbladet 6. september ytre seg om at det er like lett å snakke med døde som med engler, uten å risikrere forfølgelse og fengsling.

Og nettopp ytringsfriheten var prinsessens anslag i pressekonferansen. Hun var glad for å leve i et samfunn der vi kan ytre oss fritt og tro på det vi vil. 

OM PRINSESSENS FORHOLD TIL YTRINGSFRIHET
Men kritiske spørsmål omkring sin tro, eventuelt atferd, eventuelt omgangskrets, eventuelt hobby, eventuelt kommersielle virksomhet, ville hun ikke høre snakk om, og langt mindre svare på.


Så langt strakte prinsessen glede over Norges ytrings- og religionsfrihet seg. Idealene hun startet med, visnet hen gjennom pressekonferansen og falt steindøde til jorda da hun stengte døra igjen for flere spørsmål, før hun smelte til med den planlagte finalen:

– Hvem av dere journalister har lest boka mi som opptakt til denne pressekonferansen?

Ingen innsigelser fra offentlighetens representanter fulgte. Tre mikrofonstativ rakte til og med lydig opp hånda, så den nyreligiøse kunne harselere med at noen faktisk hadde lest den.

Dersom ledende maktpersoner skal få definere hva som er det eneste riktige kildemateriale for en offentlig debatt om engler og kommunikasjon med døde, vitner det om liten respekt for både ytringsfrihet eller religionsfrihet. 

OM VELLYKKET DRESSUR
Kongehuset har noen ganger benyttet seg av anledningen til å snakke direkte til kobbel av pressefolk og fotografer under pressekonferanser. De har minnet dem om folkeskikk, kildekritikk og privatlivets fred. Det har som oftest vært betimelig.

Når Märtha gjør det samme i forbindelse med offentlighetens interesse for hennes kommersielle virksomhet, atferd, religiøsitet og så videre, framstår det som et billig retorisk triks. Patetisk er ordet når troverdigheten er borte og budskapet tynt.

Journalistene må tenke over om de er som mobbere i skolegården, mente Märtha.

For det første brøt dama her med sitt eget krav om hva pressekonferansen skulle handle om (altså engler). For det andre insinuerer hun at det er mobbing når flere av offentlighetens representanter samler seg og stiller kritiske spørsmål ved den noe kontroversielle virksomheten til en av landets mest fremtredende forbilder.

Hun går langt i å antyde at det er mobbing når ytringsfriheten blir ubehagelig og når den praktiseres av de som har i oppdrag av samfunnet å sette kritisk lys på makta.

Merkelig var det da at våre vaktbikkjer ikke sa et knyst. Ikke én protesterte. Ikke én takla prinsessens finte.

For en gangs skyld kunne journalistene med frimodighet ha gått lenger, de kunne protestert, kunne ha presset henne på hva mobbing er, hva ytringsfrihet innebærer. 

De kunne i det minste latt spørsmålene henge igjen i lufta som skytsengler for den frie debatt som hun tok kvelertak på.

Men det ble stille. Englene ble værende i skjul. Ingen gjenopptok kontakten med den døde debatten. 

Og Märtha var ikke alene i rommet om å miste troverdighet.

05 august, 2010

Frihetens pris


Rørende at Telenor endelig innser at vi ønsker oss frihet fra Telenor. Synd at det egentlig handler om det motsatte.

03 juli, 2010

Småbrukerstoff fra avis i glasshus

Jeg har tidligere (her og her) kommentert den tette forbindelsen mellom reklame og redaksjonelt stoff på nettstedet Aftenbladet.no.

Nettstedet forteller i dag om hasjplantasjen som er avdekket på et småbruk i Sirdal. Som et siste avsnitt i artikkelen har de hekta på en Google-reklame for drivhus med kort leveringstid.

En av pressens viktigste oppgaver er å beskytte de svake mot overgrep fra de sterke. Når Aftenbladet ikke klarte å forhindre at lensmannen ødela grøden for de stakkars (små)brukerne, er det
prisverdig at nettstedet viser den raske veien videre for de som nå ikke får se avlingen gå opp i røyk.

(Skjermskudd fra Aftenbladet.no, som selv sitter i glasshus på mer enn en måte.)

27 mai, 2010

Nettetikk inn på årsplanen

I dag lanserte Regjeringen det nye nettstedet mot digital mobbing. Det passet bra. Lærere over hele landet er i gang med å planlegge neste skoleår. Alle klasser i alle klassetrinn der det finnes mobiltelefoner og datamaskinbruk bør gå gjennom et opplegg om nettetikk og digital mobbing.

Her i Rogaland bestemte politikerne for noen år siden at alle elever i videregående skal ha sine egne bærbare datamaskiner med på skolen. Samtidig utstyrte de skolene med trådløst nett i alle kriker og kroker. Dette førte til mye bra, og en del som ikke er bra.

Ungdommene fikk et glimrende verktøy for lekser, utforsking og kreativ kommunikasjon. Med fylkeskommunen og skolen i ryggen fikk de også fribillett til det grenseløse nettet. Uten veiledning.

Som vgs-lærer vet jeg at mange ungdommer bruker nettet mer til å flykte fra virekligheten i stedet for å nærme seg den. På skolen, på kvelden, om natta. Mange foreldre sitter umyndige og passive igjen.

For hva vet vel vi om de nye måtene skolen underviser på? Må poden jobbe med skoleoppgavene seint på kveld, så skal vel ikke vi forstyrre? Ikke kan vi så mye data heller, så vi har vel i grunnen ikke så mye vi skulle ha sagt.

Og det tar to tidels sekund å klikke vekk pokerspillet, youporn-sida, WoW eller Facebook når muttern banker på døra med en sein kveldsmat til stakkaren med den umulige skolestilen.

Ikke en eneste av de politikerne som trodde det var eureka å plassere hver ungdom i en bærbar datamskin gjorde en tøddel for å finne ut hva ungdommene trenger av oppdragelse og opplæring i å ferdes på nettet. Som vanlig må vi lærere inn og reparere der politikerne finner på fremskritt på vegne av den norske barn- og ungdommen.

Derfor: Hvis du ikke alt har gjort det...

Sjekk ut det nye nettstedet og ikke minst ressurssida til dubestemmer.no. Der finnes masse stoff om disse temaene. Bruk en time eller to på å se gjennom og sett av en dobbeltime tidlig i  skoleåret.

Kjør gjerne Klassens standpunkt (som du finner på http://mobbing.dubestemmer.no/, enten du er lærer i barneskolen, ungdomsskolen eller i videregående.

En annen nettressurs med mye fakta om barn og unges nettbruk og nettopplevelser er tryggbruk.no

Følg opp med smådrypp gjennom skoleåret. I hva fag som helst. Dette handler mye om den generelle delen av læreplanen.

Og husk: Elever som er vant med mobiltelefon, Facebook og slikt, vet masse om hva dette handler om. Kanskje det viktigste er at voksne mennesker får dem i tale. La dem vise og undervise deg.

Jeg ble oppmerksom på pornoens svar på YouTube gjennom en slik samtale med elever. Sammen gikk vi inn på youporn og så hvordan gutter og menn (i hovdsak) filmer mens jentene lar seg eksponere. Etter to kvalme klikk og en runde med spredt fnising og rødmende kremting ned i pulten fikk vi en ok samtale omkring identitet, kjønnsroller, kvinnesyn, kjærlighet – og nettetikk.

Ikke minst, gode kolleger: Dette er obligatorisk stoff på foreldremøte på alle de nevnte trinn. Ikke som en forresten-før-vi-går-hjem-sak, men med skikkelig innblikk av problemene. Klikk dere gjennom eksempler og drøft hva vi som voksne, myndige foresatte vil gjøre.

For selv om det finnes mange nettbevandra voksne, er det ennå slik at mange av oss foreldre bare såvidt aner hva ungene gjør på nettet, selv om vi påstår noe annet. ("Vi er da på Facebook, vi også!")

Du bestemmer. Om elevene opplever at læreren tar deres digitale hverdag på alvor. Og om foreldre skal få hjelp til å oppdage en verden de helst vil slippe å vite noe om.

23 mai, 2010

Årsplan i Google dokumenter

Hvert år lurer jeg på hvor på nettet jeg kan finne en tom årsplan jeg kan bruk/laste ned, slik at jeg kan lage fagplaner for skoleåret.

Har ikke funnet ennå, så jeg lager selv, i Google dokumenter.

Vil du ha en tom årsplan for 2010 - 2011 for planlegging av undervisning? Vær så god.

Hvorfor Google dokumenter fungerer bedre enn å lage planen på egen datamaskin:
  • Tabellen er bedre enn MS Word sin. Enklere å formatere, kolonnene endrer f.eks. bredde etter hvor mye innhold jeg legger inn. (Kanskje Word sin også kan det, men jeg har aldri funnet ut hvordan)
  • Jeg kan gi min gode kollega på VG3 tilgang til å redigere i planen. Endringer hun, jeg og eventuelt andre gjør i planen, gjøres hele tiden i originaldokumentet. Ingen rot med mange versjoner på ulike datamaskiner.
  • Jeg deler planen med elevene med lenke fra it's learning. Dermed kan endringer skje i planen uten at jeg trenger å slette dokument og laste opp nytt til it's learning.
  • Vi redigerer planen fra hviken som helst datamaskin.
Endringsforslag til planmalen og flere tips mottas.

03 mai, 2010

Kill your darlings

På journalistikkstudiet lærte vi: Kill your darlings. Det kan hende at det du synes virker så bra i arbeidet ditt noen ganger trenger nye øyne på seg. Kanskje det blir bedre avis av at du modererer deg litt?

Tabloidpressen presterer igjen å slå til med en virkningsfull forside, som synes å være skreddersydd for å ramme den delen av målgruppa som har minst motstandsfilter og vurderingsevne.

VG 3. mai 2010: 27 barn drept av sine foreldre siste 10 år.

Bildet er tatt i Spar-butikken på Bryne. Stativet er snodig nok plassert i unaturlig høyde for å treffe voksne kunder, men i perfekt høyde for barn.

Kan det hende at 2700 barn er skremt av VG de siste ti timene, mens mor eller far lesset fire melk opp på kassabåndet?

Det er ikke så lenge siden Dagbladet rammet de små enda hardere med "– Drept av mor", og fikk kjeft fra flere hold så eselørene flagra.

I lys av dette er det ufattelig at VG ikke tar hensyn, selv om typografien er av noe finere kaliber. På desken i VG vet de at stativene er lave og at bedriften har en bevisst strategi på å bygge merkevarelojalitet allerede hos barn.

Og det er mulig det selger, men VG: Kill your own darlings, og la våre være i fred!

Drittavis!

27 april, 2010

Identifisering av folk og fe

En av verdens beste eks-sivilarbeidere, Aslak Moen, sendte meg de to lenkene nedenfor her om dagen. Den ene går til NRK som sladder to norske kvinner dømt for narkoforbrytelser i Bolivia. Den andre går til VG-nett, som identifiserer dem med ansikter og fullt navn.
To gode eksempler på hvor forskjellig mediene tolker publiseringsreglene i Vær varsom-plakaten. Flere av paragrafene i kapittel 4 advarer mot å identifisere personer i ulike sammenhenger.

Men noen ganger bør pressen bidra til at folk flest får vite hvem som har gjort noe galt:
Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans til de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke. 
En annen grunn til å identifisere er at andre medier har gjort det, og da mener noen at "vi også" kan gjør det.

Hvilke av hensynene har VG-nett lagt til grunn for sin avgjørele om å identifisere de dømte? Kan det være fordi det selger godt og konkurransen om leserne er hard? VG tør der andre tier?

To eksempler til:

Fra glomdalen.no:








Mens praksisen i engelske tabloidaviser viser at de norske har noe å strekke seg etter:

23 mars, 2010

En visste-du-liste om medienorge


Viste du at...
  • Facebook daglig har flere norske brukere enn VGs papiravis har lesere?
  • VG og Dagbladet alene stod for halvparten av opplagsfallet i 2008?
  • Morgenbladet har firedoblet opplaget i løpet av ti år?
  • vi ser på TV mer enn tre timer per dag?
  • radiolytting er den mediebruken som endrer seg minst?
  • VG Nett hadde nesten 3 millioner brukere per uke i 2008?
  • Schibsted eier 6 av de 10 største avisene i Norge?
  • avisenes økonomiske resultat ble halvert i 2008?
  • vi nå har 16 norske, riksdekkende TV-kanaler - 11 flere enn i 1999?
  • 14 lokale TV-kanaler er lagt ned i 2009
Opplysningen kom dumpende på mail fra medienorge. Mer finner du i publikasjonen Medieåret 2008-2009. Medieutvikling i Norge: Fakta og trender.

Publikasjonen kan lastes ned her (som pdf) eller fra medienorges nettsider, www.medienorge.uib.no.

Der finnes det også ei lang liste med av andre interessante tall og fakta som viser medieutviklingen i Norge, enten det handler om avislesing, kjøpefilm-statistikk, antall ansatte i TV-kanaler, mobilabonnement eller nedlasting av musikk (for å nevne noe).

Her forteller medienorge hvem de er.

05 mars, 2010

Når myter avgår ved døden

Myte: "utbredt falsk oppfatning; oppdiktet hending; oppspinn" (bokmålsordboka).

Artikkelen i Aftenbladet 5. mars 2010 forteller om en undersøkelse som viser at det ikke er noen gründerånd blant ungdom her i distriktet.

Men hva forteller tittelen? Hva skjer når du avliver en myte?

01 mars, 2010

Leve ytringsfriheten, din idiot!

På et medieseminar på Stord for noen år siden sto noenlunde ansvarlig redaktør i Nettavisen, Gunnar Stavrum, på talerstolen og mente at jo flere usensurerte kommentarer som legges ut på nettavisene, jo mer styrker det ytringsfriheten og demokratiet.

Nedefor er eksempler fra kommentar-rekka i kjølvannet av en nettartikkel om usunn oppbevaring av mat i plast. "Debatten" er ett av utallige usensurerte eksempler på hvordan ytringsfriheten på nettet styrker Stavrum-demokratiet.

Klikk på skjermskuddene nedenfor, så får du kjapp-versjonen, eller sett deg ned med kaffen i halsen og les hele rukkelet på nrk.no.




26 februar, 2010

Google inn på desken

Igjen et eksempel på følgene av at Aftenbladet lar Google bestemme hvor Google-reklame skal plasseres på avisens nettsider. Hvem andre enn Rudolf  Steinerhøykolen er bevilget reklameplass med direktelenke like under en artikkel som handler om... ja, nettopp: Rudolf Steinerskolen.

Det er ikke lenge siden seriøse redaksjoner fnøys av gratisaviser og annnen liksompresse, som tilfeldigvis lot annonser for et firma trykke sammen med en artikkel om firmaet. Vær Varsom-plakaten har ikke endret seg på dette med å holde redaksjonelt stoff godt adskilt fra reklame, men virtuell/ digital varsomhet er som kjent ikke det samme som analog varsomhet. Og nå har altså Aftenbladet sluppet Google inn på desken.

Skal bli interessant å følge med videre. Kan vi får artige kombinasjoner som reklame for drivhus under en artikkel om klimaproblemene? Mindre artige kombinasjoner som annonse for viagra som siste avsnitt i en artikkel om sexmarkedet i Stavanger? Eller enda mindre artige kombinasjoner som disse? ( Eksempler fra nettaviser etter tsunamien i 2004. Klikk på bildene):



23 februar, 2010

Skadedyra sniker seg inn

Aftenbladet.no skriver om rottene, som alt for lett kommer seg inn i våre varme hus om vinteren, fordi vi ikke gjør nok for å skille mellom hva som skal være menneskebolig og rottereir.

Artikkelen viser at også en annen type utøy er i ferd med bli temmelig stuevarmt der det ikke hører hjemme.

I bunnen av artikkelen er det fint lite  i typografien eller designet som opplyser at det plutselig går fra redaksjonelt stoff til reklame:


Vær Varsom-plakatens § 2.6 påpeker at det ikke er bra når redaksjonelt stoff rotter seg sammen med reklamen på denne måten:

Avvis alle forsøk på å bryte ned det klare skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold. Avvis også reklame som tar sikte på å etterligne eller utnytte et redaksjonelt produkt, og som bidrar til å svekke tilliten til den redaksjonelle troverdighet og pressens uavhengighet.

Gjør du ikke alt du kan for å fjerne eventuelle rotter i huset ditt, vil det etter hvert kunne svekke tilliten til din uavhengighet av rotter.

20 februar, 2010

Podbean – min nye hybel for lydfiler

Etter at IT-avisen la ned freecast-tilbudet sitt, har jeg vært på jakt etter et bar sted å legge lydfilene jeg lage til elevbruk.

Podbean.com har utnytta WordPress-plattformen på en bra måte og tilbyr gratis podcasting/podcastblogging inntil 100 MB gratis. Trenger du mer plass koster det 30 USD i året.

Min podblogg ligger her: http://schj.podbean.com/