To gode eksempler på hvor forskjellig mediene tolker publiseringsreglene i Vær varsom-plakaten. Flere av paragrafene i kapittel 4 advarer mot å identifisere personer i ulike sammenhenger.
Men noen ganger bør pressen bidra til at folk flest får vite hvem som har gjort noe galt:
Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans til de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.En annen grunn til å identifisere er at andre medier har gjort det, og da mener noen at "vi også" kan gjør det.
Hvilke av hensynene har VG-nett lagt til grunn for sin avgjørele om å identifisere de dømte? Kan det være fordi det selger godt og konkurransen om leserne er hard? VG tør der andre tier?
To eksempler til:
Fra glomdalen.no:
Mens praksisen i engelske tabloidaviser viser at de norske har noe å strekke seg etter:
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar