28 oktober, 2012

Vrøvl fra meglerfronten


Skjermdump fra aftenbladet.no
En snodig sak i aftenbladet.no, som de cut & peista fra Aftenpoften. Påstanden er at folk som selger bolig tror at én visning er nok, mens meglerne sier de må regne med flee visninger.

Hadde jeg vært journalist, og Aftenposten hadde måttet være like åpen om sitt virke som min arbeidsgiver må være, ville jeg kanskje bedt om innsyn i denne saken.

Jeg ville sett litt på bakgrunnen for et par påstander: 
”De fleste av de spurte (48 prosent) tror boligen vil være solgt etter kun én visning.”
Artikkelen sier ikke noe om hva mindretallet på 52 prosent tror.
”I snitt forventer nordmenn at kun 1,7 visningsdager er nok for å få solgt boligen.”
Hvorfor rundes 1,7 av til 1 og ikke for eksempel 2?

Og så ville jeg lett etter informasjon om de journalistiske og etiske vurderingene som er gjort. Hva er de viktigste kriteriene og vurderinger bak publisering av  denne saken? Er det en nyhet? Er det en sensasjon? Eller hva?

Kan det tenkes at meglerne ønsker at folk som selger bolig forventer dårligere resultater av meglerens arbeid enn et vi forventer i dag? Slik at vi blir mer fornøyde enn vi ellers ville blitt? Eller slik at vi blir mer tilbøyelige til å kjøpe større annonser, større pakker, flere tjenester av meglerne, for å få et bedre resultat enn vi blir fortalt at vi kan forvente?

Dette kunne jeg fått svar på hvis jeg hadde hatt innsynsrett. Jeg tror vi kunne fått bedre journalistikk hvis journalistene hadde plikt til å offentliggjøre sine metoder.

Jeg skriver pressemeldinger for arbeidsgiveren min, Stavanger kommune. En etisk grunnstein er at vi forteller sannheten, at vi ikke trikser med tall og fakta. Det ville vært juks. Vi ville både holdt folk for narr og misbrukt de stadig tynnere bemanna redaksjonens manglende kapasitet til å utøve nødvendig kildekritikk. 

Derfor er det helt nødvendig at vi som fórer redaksjonene med pressemeldinger og nyheter er etterrettelige.

Tenk om meglernes organisasjon klagde til journalisten over å sette deres troverdighet og omdømme i et dårlig lys med slikt slett håndtverk? Det hadde vært noe.

På den annen side, tenk om de gnir seg i henda over å ha fått publisert dette vrøvlet som journalistikk?