Skrivestua

Ytringsfrihet og valpedressur

2010-09-16T14:29:00.008+02:00

Faksimile fra nrk.no, pressekonf. på Sola

Prinsesse Märthas pressekonferanse på Sola ble en syltynn forestilling om ytringsfrihet og en sterk demonstrasjon i dressur av journalister.

Journalistene var der på vegne av meg. Og deg. Det er derfor vi har journalister, alle avisene, pressestøtte og hele pakka. Men samfunnets vaktbikkjer sto igjen som et logrende valpekull.

OM RELEGION...
Dama som innehar bronseplassen i arverekkefølgen til den norske tronen forteller at hun like gjerne snakker med døde som med engler (last ned artikkel som pdf), og forfekter verdier som at ingen har felles sannheter, vi har alle vår egen sannhet som ingen andre kan si er feil. (Se pressekonfarensen på nrk.no).

Tydeligere signaler på postmodernistisk nyreligiøs lapskaus skal du lete lenge etter, selv på de mest utleverende alternativmesser.

Mer enn én religionsforsker har vært på banen den siste uka og hengt bjella på engelen.

...OG YTRINGSFRIHET
Det såkalt overntaturlige, overtro og religiøsitet har vi vært opptatt av siden mennesket ble til, hvordan det nå skjedde. Under opplysningstida vokste offentligheten fram nettopp i protest mot kirka og geistlighetens eneveldige definisjonsmakt.

Verdiene om ytringsfrihet her i distriktet ble for alvor utmeisla i forbindelse med den franske revolusjon i 1784, og satte sine – til nå – evige spor i Norges Grunnlov 25 år seinere.

"Ytringsfrihet skal (da het det "bør") finne sted."

I år 2010 etter han-du-vet er åpne, kritiske spørsmål omkring tro, tvil, liv og død blitt helt naturlige i den sfæren av religionsfriheten og ytringsfrheten vi lever i her på berget.

Derfor kunne prinsessen i Aftenbladet 6. september ytre seg om at det er like lett å snakke med døde som med engler, uten å risikrere forfølgelse og fengsling.

Og nettopp ytringsfriheten var prinsessens anslag i pressekonferansen. Hun var glad for å leve i et samfunn der vi kan ytre oss fritt og tro på det vi vil.

OM PRINSESSENS FORHOLD TIL YTRINGSFRIHET
Men kritiske spørsmål omkring sin tro, eventuelt atferd, eventuelt omgangskrets, eventuelt hobby, eventuelt kommersielle virksomhet, ville hun ikke høre snakk om, og langt mindre svare på.

Så langt strakte prinsessen glede over Norges ytrings- og religionsfrihet seg. Idealene hun startet med, visnet hen gjennom pressekonferansen og falt steindøde til jorda da hun stengte døra igjen for flere spørsmål, før hun smelte til med den planlagte finalen:

– Hvem av dere journalister har lest boka mi som opptakt til denne pressekonferansen?

Ingen innsigelser fra offentlighetens representanter fulgte. Tre mikrofonstativ rakte til og med lydig opp hånda, så den nyreligiøse kunne harselere med at noen faktisk hadde lest den.

Dersom ledende maktpersoner skal få definere hva som er det eneste riktige kildemateriale for en offentlig debatt om engler og kommunikasjon med døde, vitner det om liten respekt for både ytringsfrihet eller religionsfrihet.

OM VELLYKKET DRESSUR
Kongehuset har noen ganger benyttet seg av anledningen til å snakke direkte til kobbel av pressefolk og fotografer under pressekonferanser. De har minnet dem om folkeskikk, kildekritikk og privatlivets fred. Det har som oftest vært betimelig.

Når Märtha gjør det samme i forbindelse med offentlighetens interesse for hennes kommersielle virksomhet, atferd, religiøsitet og så videre, framstår det som et billig retorisk triks. Patetisk er ordet når troverdigheten er borte og budskapet tynt.

Journalistene må tenke over om de er som mobbere i skolegården, mente Märtha.

For det første brøt dama her med sitt eget krav om hva pressekonferansen skulle handle om (altså engler). For det andre insinuerer hun at det er mobbing når flere av offentlighetens representanter samler seg og stiller kritiske spørsmål ved den noe kontroversielle virksomheten til en av landets mest fremtredende forbilder.

Hun går langt i å antyde at det er mobbing når ytringsfriheten blir ubehagelig og når den praktiseres av de som har i oppdrag av samfunnet å sette kritisk lys på makta.

Merkelig var det da at våre vaktbikkjer ikke sa et knyst. Ikke én protesterte. Ikke én takla prinsessens finte.

For en gangs skyld kunne journalistene med frimodighet ha gått lenger, de kunne protestert, kunne ha presset henne på hva mobbing er, hva ytringsfrihet innebærer.

De kunne i det minste latt spørsmålene henge igjen i lufta som skytsengler for den frie debatt som hun tok kvelertak på.

Men det ble stille. Englene ble værende i skjul. Ingen gjenopptok kontakten med den døde debatten.

Og Märtha var ikke alene i rommet om å miste troverdighet.

Frihetens pris

2010-08-05T11:05:00.002+02:00

Rørende at Telenor endelig innser at vi ønsker oss frihet fra Telenor. Synd at det egentlig handler om det motsatte.

Ildevarslende

2010-07-08T11:42:00.002+02:00

(Njåskogen, Jæren 2010)

Småbrukerstoff fra avis i glasshus

2010-07-03T09:40:00.003+02:00

Jeg har tidligere (her og her) kommentert den tette forbindelsen mellom reklame og redaksjonelt stoff på nettstedet Aftenbladet.no.

Nettstedet forteller i dag om hasjplantasjen som er avdekket på et småbruk i Sirdal. Som et siste avsnitt i artikkelen har de hekta på en Google-reklame for drivhus med kort leveringstid.

En av pressens viktigste oppgaver er å beskytte de svake mot overgrep fra de sterke. Når Aftenbladet ikke klarte å forhindre at lensmannen ødela grøden for de stakkars (små)brukerne, er det
prisverdig at nettstedet viser den raske veien videre for de som nå ikke får se avlingen gå opp i røyk.

(Skjermskudd fra Aftenbladet.no, som selv sitter i glasshus på mer enn en måte.)

Nettetikk inn på årsplanen

2010-05-27T18:53:00.002+02:00

I dag lanserte Regjeringen det nye nettstedet mot digital mobbing. Det passet bra. Lærere over hele landet er i gang med å planlegge neste skoleår. Alle klasser i alle klassetrinn der det finnes mobiltelefoner og datamaskinbruk bør gå gjennom et opplegg om nettetikk og digital mobbing.

Her i Rogaland bestemte politikerne for noen år siden at alle elever i videregående skal ha sine egne bærbare datamaskiner med på skolen. Samtidig utstyrte de skolene med trådløst nett i alle kriker og kroker. Dette førte til mye bra, og en del som ikke er bra.

Ungdommene fikk et glimrende verktøy for lekser, utforsking og kreativ kommunikasjon. Med fylkeskommunen og skolen i ryggen fikk de også fribillett til det grenseløse nettet. Uten veiledning.

Som vgs-lærer vet jeg at mange ungdommer bruker nettet mer til å flykte fra virekligheten i stedet for å nærme seg den. På skolen, på kvelden, om natta. Mange foreldre sitter umyndige og passive igjen.

For hva vet vel vi om de nye måtene skolen underviser på? Må poden jobbe med skoleoppgavene seint på kveld, så skal vel ikke vi forstyrre? Ikke kan vi så mye data heller, så vi har vel i grunnen ikke så mye vi skulle ha sagt.

Og det tar to tidels sekund å klikke vekk pokerspillet, youporn-sida, WoW eller Facebook når muttern banker på døra med en sein kveldsmat til stakkaren med den umulige skolestilen.

Ikke en eneste av de politikerne som trodde det var eureka å plassere hver ungdom i en bærbar datamskin gjorde en tøddel for å finne ut hva ungdommene trenger av oppdragelse og opplæring i å ferdes på nettet. Som vanlig må vi lærere inn og reparere der politikerne finner på fremskritt på vegne av den norske barn- og ungdommen.

Derfor: Hvis du ikke alt har gjort det...

Sjekk ut det nye nettstedet og ikke minst ressurssida til dubestemmer.no. Der finnes masse stoff om disse temaene. Bruk en time eller to på å se gjennom og sett av en dobbeltime tidlig i skoleåret.

Kjør gjerne Klassens standpunkt (som du finner på http://mobbing.dubestemmer.no/, enten du er lærer i barneskolen, ungdomsskolen eller i videregående.

En annen nettressurs med mye fakta om barn og unges nettbruk og nettopplevelser er tryggbruk.no

Følg opp med smådrypp gjennom skoleåret. I hva fag som helst. Dette handler mye om den generelle delen av læreplanen.

Og husk: Elever som er vant med mobiltelefon, Facebook og slikt, vet masse om hva dette handler om. Kanskje det viktigste er at voksne mennesker får dem i tale. La dem vise og undervise deg.

Jeg ble oppmerksom på pornoens svar på YouTube gjennom en slik samtale med elever. Sammen gikk vi inn på youporn og så hvordan gutter og menn (i hovdsak) filmer mens jentene lar seg eksponere. Etter to kvalme klikk og en runde med spredt fnising og rødmende kremting ned i pulten fikk vi en ok samtale omkring identitet, kjønnsroller, kvinnesyn, kjærlighet – og nettetikk.

Ikke minst, gode kolleger: Dette er obligatorisk stoff på foreldremøte på alle de nevnte trinn. Ikke som en forresten-før-vi-går-hjem-sak, men med skikkelig innblikk av problemene. Klikk dere gjennom eksempler og drøft hva vi som voksne, myndige foresatte vil gjøre.

For selv om det finnes mange nettbevandra voksne, er det ennå slik at mange av oss foreldre bare såvidt aner hva ungene gjør på nettet, selv om vi påstår noe annet. ("Vi er da på Facebook, vi også!")

Du bestemmer. Om elevene opplever at læreren tar deres digitale hverdag på alvor. Og om foreldre skal få hjelp til å oppdage en verden de helst vil slippe å vite noe om.

Årsplan i Google dokumenter

2010-05-23T13:08:00.002+02:00

Hvert år lurer jeg på hvor på nettet jeg kan finne en tom årsplan jeg kan bruk/laste ned, slik at jeg kan lage fagplaner for skoleåret.

Har ikke funnet ennå, så jeg lager selv, i Google dokumenter.

Vil du ha en tom årsplan for 2010 - 2011 for planlegging av undervisning? Vær så god.

Hvorfor Google dokumenter fungerer bedre enn å lage planen på egen datamaskin:

Tabellen er bedre enn MS Word sin. Enklere å formatere, kolonnene endrer f.eks. bredde etter hvor mye innhold jeg legger inn. (Kanskje Word sin også kan det, men jeg har aldri funnet ut hvordan)
Jeg kan gi min gode kollega på VG3 tilgang til å redigere i planen. Endringer hun, jeg og eventuelt andre gjør i planen, gjøres hele tiden i originaldokumentet. Ingen rot med mange versjoner på ulike datamaskiner.
Jeg deler planen med elevene med lenke fra it's learning. Dermed kan endringer skje i planen uten at jeg trenger å slette dokument og laste opp nytt til it's learning.
Vi redigerer planen fra hviken som helst datamaskin.

Endringsforslag til planmalen og flere tips mottas.

Kill your darlings

2010-05-03T23:40:00.001+02:00

På journalistikkstudiet lærte vi: Kill your darlings. Det kan hende at det du synes virker så bra i arbeidet ditt noen ganger trenger nye øyne på seg. Kanskje det blir bedre avis av at du modererer deg litt?

Tabloidpressen presterer igjen å slå til med en virkningsfull forside, som synes å være skreddersydd for å ramme den delen av målgruppa som har minst motstandsfilter og vurderingsevne.

VG 3. mai 2010: 27 barn drept av sine foreldre siste 10 år.

Bildet er tatt i Spar-butikken på Bryne. Stativet er snodig nok plassert i unaturlig høyde for å treffe voksne kunder, men i perfekt høyde for barn.

Kan det hende at 2700 barn er skremt av VG de siste ti timene, mens mor eller far lesset fire melk opp på kassabåndet?

Det er ikke så lenge siden Dagbladet rammet de små enda hardere med "– Drept av mor", og fikk kjeft fra flere hold så eselørene flagra.

I lys av dette er det ufattelig at VG ikke tar hensyn, selv om typografien er av noe finere kaliber. På desken i VG vet de at stativene er lave og at bedriften har en bevisst strategi på å bygge merkevarelojalitet allerede hos barn.

Og det er mulig det selger, men VG: Kill your own darlings, og la våre være i fred!

Drittavis!

Identifisering av folk og fe

2010-04-27T19:13:00.002+02:00

En av verdens beste eks-sivilarbeidere, Aslak Moen, sendte meg de to lenkene nedenfor her om dagen. Den ene går til NRK som sladder to norske kvinner dømt for narkoforbrytelser i Bolivia. Den andre går til VG-nett, som identifiserer dem med ansikter og fullt navn.

To gode eksempler på hvor forskjellig mediene tolker publiseringsreglene i Vær varsom-plakaten. Flere av paragrafene i kapittel 4 advarer mot å identifisere personer i ulike sammenhenger.

Men noen ganger bør pressen bidra til at folk flest får vite hvem som har gjort noe galt:

Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans til de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.

En annen grunn til å identifisere er at andre medier har gjort det, og da mener noen at "vi også" kan gjør det.

Hvilke av hensynene har VG-nett lagt til grunn for sin avgjørele om å identifisere de dømte? Kan det være fordi det selger godt og konkurransen om leserne er hard? VG tør der andre tier?

To eksempler til:

Fra glomdalen.no:

Mens praksisen i engelske tabloidaviser viser at de norske har noe å strekke seg etter:

En visste-du-liste om medienorge

2010-03-23T22:47:00.000+01:00

Viste du at...

Facebook daglig har flere norske brukere enn VGs papiravis har lesere?
VG og Dagbladet alene stod for halvparten av opplagsfallet i 2008?
Morgenbladet har firedoblet opplaget i løpet av ti år?
vi ser på TV mer enn tre timer per dag?
radiolytting er den mediebruken som endrer seg minst?
VG Nett hadde nesten 3 millioner brukere per uke i 2008?
Schibsted eier 6 av de 10 største avisene i Norge?
avisenes økonomiske resultat ble halvert i 2008?
vi nå har 16 norske, riksdekkende TV-kanaler - 11 flere enn i 1999?
14 lokale TV-kanaler er lagt ned i 2009

Opplysningen kom dumpende på mail fra medienorge. Mer finner du i publikasjonen Medieåret 2008-2009. Medieutvikling i Norge: Fakta og trender.

Publikasjonen kan lastes ned her (som pdf) eller fra medienorges nettsider, www.medienorge.uib.no.

Der finnes det også ei lang liste med av andre interessante tall og fakta som viser medieutviklingen i Norge, enten det handler om avislesing, kjøpefilm-statistikk, antall ansatte i TV-kanaler, mobilabonnement eller nedlasting av musikk (for å nevne noe).

Her forteller medienorge hvem de er.

Når myter avgår ved døden

2010-03-05T20:15:00.001+01:00

Myte: "utbredt falsk oppfatning; oppdiktet hending; oppspinn" (bokmålsordboka).

Artikkelen i Aftenbladet 5. mars 2010 forteller om en undersøkelse som viser at det ikke er noen gründerånd blant ungdom her i distriktet.

Men hva forteller tittelen? Hva skjer når du avliver en myte?

Leve ytringsfriheten, din idiot!

2010-03-01T10:09:00.006+01:00

På et medieseminar på Stord for noen år siden sto noenlunde ansvarlig redaktør i Nettavisen, Gunnar Stavrum, på talerstolen og mente at jo flere usensurerte kommentarer som legges ut på nettavisene, jo mer styrker det ytringsfriheten og demokratiet.

Nedefor er eksempler fra kommentar-rekka i kjølvannet av en nettartikkel om usunn oppbevaring av mat i plast. "Debatten" er ett av utallige usensurerte eksempler på hvordan ytringsfriheten på nettet styrker Stavrum-demokratiet.

Klikk på skjermskuddene nedenfor, så får du kjapp-versjonen, eller sett deg ned med kaffen i halsen og les hele rukkelet på nrk.no.

Google inn på desken

2010-02-26T16:39:00.003+01:00

Igjen et eksempel på følgene av at Aftenbladet lar Google bestemme hvor Google-reklame skal plasseres på avisens nettsider. Hvem andre enn Rudolf Steinerhøykolen er bevilget reklameplass med direktelenke like under en artikkel som handler om... ja, nettopp: Rudolf Steinerskolen.

Det er ikke lenge siden seriøse redaksjoner fnøys av gratisaviser og annnen liksompresse, som tilfeldigvis lot annonser for et firma trykke sammen med en artikkel om firmaet. Vær Varsom-plakaten har ikke endret seg på dette med å holde redaksjonelt stoff godt adskilt fra reklame, men virtuell/ digital varsomhet er som kjent ikke det samme som analog varsomhet. Og nå har altså Aftenbladet sluppet Google inn på desken.

Skal bli interessant å følge med videre. Kan vi får artige kombinasjoner som reklame for drivhus under en artikkel om klimaproblemene? Mindre artige kombinasjoner som annonse for viagra som siste avsnitt i en artikkel om sexmarkedet i Stavanger? Eller enda mindre artige kombinasjoner som disse? ( Eksempler fra nettaviser etter tsunamien i 2004. Klikk på bildene):

Skadedyra sniker seg inn

2010-02-23T11:54:00.000+01:00

Aftenbladet.no skriver om rottene, som alt for lett kommer seg inn i våre varme hus om vinteren, fordi vi ikke gjør nok for å skille mellom hva som skal være menneskebolig og rottereir.

Artikkelen viser at også en annen type utøy er i ferd med bli temmelig stuevarmt der det ikke hører hjemme.

I bunnen av artikkelen er det fint lite i typografien eller designet som opplyser at det plutselig går fra redaksjonelt stoff til reklame:

Vær Varsom-plakatens § 2.6 påpeker at det ikke er bra når redaksjonelt stoff rotter seg sammen med reklamen på denne måten:

Avvis alle forsøk på å bryte ned det klare skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold. Avvis også reklame som tar sikte på å etterligne eller utnytte et redaksjonelt produkt, og som bidrar til å svekke tilliten til den redaksjonelle troverdighet og pressens uavhengighet.

Gjør du ikke alt du kan for å fjerne eventuelle rotter i huset ditt, vil det etter hvert kunne svekke tilliten til din uavhengighet av rotter.

Podbean – min nye hybel for lydfiler

2010-02-20T10:06:00.003+01:00

Etter at IT-avisen la ned freecast-tilbudet sitt, har jeg vært på jakt etter et bar sted å legge lydfilene jeg lage til elevbruk.

Podbean.com har utnytta WordPress-plattformen på en bra måte og tilbyr gratis podcasting/podcastblogging inntil 100 MB gratis. Trenger du mer plass koster det 30 USD i året.

Min podblogg ligger her: http://schj.podbean.com/

Litt om søppel og bøter

2009-10-26T09:56:00.011+01:00

Stakk innom en Joker-butikk i Sola en lørdag i høst. Utenfor fløyt det av søppel, for det meste Joker-reklame og rester av pappesker.

Mest interessant for meg var Ukens Joker på butikkdøra, et varsel om bot til alle som forsøpler.

Ble litt nygjerrig: Kan hvem som helst ilegge hvem som helst bøter. Kan jeg sette opp varsel om at den som hiver reklame i postkassa mi risikerer...tja...500 kroner i bot? (Kommer det reklame fra KID Interiør dobler jeg boten.)

Har ikke hatt tid til å sjekke dette, men jeg tipsa Solabladet, som skrev en sak på nettet.

Kjapt dukka det opp en kommentar med signaturen "eh":

Kan ikke heller foreldrene lære ungene å bruke søppelspann enn å klage og ringe til avisene! Gå i dere selv å tenk etter om dere har lært ungene deres nok folkevet!

Dette med foreldre og ungdom var nytt for meg. Lørdag er ikke skoledag, søppelet jeg så var ikke typisk for det de unge hiver fra seg. Jeg visste ikke engang at det var en ungdomsskole i nærheten.

Kom til å tenke på at vi må nok lære ungene våre folkevett når det gjelder flere typer forsøpling. Må lære dem at det finnes værre problem enn ukjente som forsyner hekker og bed med papir. For eksempel anonyme som forsøpler nettet ved å henge ut utvalgte grupper.

Tyggipapir og sjokoladeplast gjør svært begrensa skade, og forsvinner etter noen år...

Har ennå ikke fått svar på om jeg har lov til å bøtelegge han som forsøpler postkassen min med reklame. Kan ikke Solabladet begynne å bøtelegge de som legger sure oppgulp fra seg i kommentarfeltene under nettnyhetene, så ser vi hva som skjer?

Ikke bare porno, skatten min

2009-10-24T23:30:00.017+02:00

Denne tittelen dukket opp på NRK Beta i går:

Det mest kraftfulle ved slike titler er innrømmelsen. Resten av innlegget funker da også mest som en billig mynt på et skrapelodd uten vinnersjanser. Skrape, skrape, skrape... fernissen forsvinner, og den nakne sannhet trer fram.

Prosjektleder i NRK Beta, Anders Hofseth, har klakket ned innlegget. Han innleder med:

...hva er vel mer besnærende enn å kunne få vite hva naboen tjener?

Skribenten farer halvhjerta over nytteverdien av skattelistene. Mest rørende er bruken av dem for å slippe å ringe feil person:

Det er to Kjell Hansen i samme område, hvilken av dem skal jeg ringe til? Mest sannsynlig ikke han som er født i 1924. Eller mest sannsynlig ikke han som har en formue på 200 millioner.

[Skattelistene] kan også være et nyttig verktøy for å se om du burde tjent mer eller mindre enn du gjør.

OK. Vi tar et eksempel: Anders Tordenskiold Hofseth kikker på deg selv og finner ut følgende:

Han tjener mye mindre enn naboene (her definert som andre nordmenn med samme postnummer).
Han har dessuten 2,5 mill mindre i formue enn dem.
Han har vel 60.000 mer i inntekt enn gjennomsnittsmannen i Oslo og vel 170.000 mer enn gjennomsnittskvinnen.
Han er ikke på ti på topp-lista for 42-åringene i bydelen, for å si det mildt.

Fra før av vet de fleste av oss at både inntektstallene og formuetallene viser feil. Hvilke fradrag vi har i inntekten og hva ligningsverdien på husene våre er, varierer mye.

Mitt spørsmål er: Hvem vil Hofset sammenligne seg med for å finne ut om han tjener for lite eller mye, Oslos innbyggere eller de rike "naboene" på Vindern? De andre i kommunen som er 42 år eller alle som heter Hofseth? Hvis han finner ut at han tjener for mye, vil han da be om lavere lønn?

Skribenten berømmer også TV2 og Dagbladets "ganske fine Facebook-koblinger som lar deg se hvordan det står til med vennene dine."

Men merkelig nok er Hofseth tydelig flau over å vise fram det konkrete resultatet av et søk i skattelistene på nrk.no. Det må kikkerne gjøre bak egne gardiner:

Et fullt skjermskudd er ikke så anonymt at vi har lyst til å legge det her, dere får heller søke selv. Da får dere se hvordan dere ligger i forhold til folk på samme alder, i samme område og med samme etternavn – alt brutt ned på kjønn. (Min uthevelse).

Og Hofseth bryter gjerne videre ned (da må vel det bli til de enkelte kjønnsdeler?). For slik slutter et innlegg om at skattelistene ikke bare er porno:

Er det flere ting dere ønsker vi skal gjøre med skattetallene, si ifra!

Show me som details! Give it to me, babe! Oh yeeeeeaaaaaaah!

NDLA og kvalitetssikring

2009-10-19T09:12:00.017+02:00

Jeg oppdaget jeg at NDLA har publisert et par linjer om hvem jeg er, trolig i forbindelse med at de kjøpte noen bilder de fant her på Skrivestua.

Nå har ikke Ståle Madland Schjelderup hatt noen innflytelse over denne informasjonen om Ståle Madland Schjelderup. Fotograf høres flott ut, og i den grad det stemmer, er jeg også samlivsterapeut, coach, landmåler, arkitekt, arkivar og et knippe andre ubeskytta titler.

Jeg har en gang kommet med innspill til noen om samlivet deres, jeg har coacha en elev, jeg har målt opp min egen tomt, jeg har tegnet skisser til garasje og jeg har aktivert noen av mine papirer. Og jeg har altså knipsa noen bilder i forbifarten og publisert dem på bloggen min, (her og her).

Journalistikkstudiet hamrer dette inn i skallene på studentene: Hvis leseren oppdager at avisen slurver med navn og titler, vil troverdigheten til det andre som publiseres med rette bli redusert.

Jeg googla "NDLA + kvalitetssikring", og kom over en NDLA-artikkel om kvalitetssikring. Der fant jeg denne:

Hva er NDLAs normer? Jeg er helt enig med det som står litt lenger nede i artikkelen, om at man kan "like godt å venne seg til å tenke kvalitetssikring allerede fra første skoledag".

NDLA er for lengst forbi første skoledag. Kanskje vi trenger flere enn ett alternativ når det gjelder digtale læremidler?

Derfor er døra låst

2009-10-17T00:53:00.003+02:00

Lurer du på hva medielærerne gjør når vi ikke underviser, men låser oss inne på kontoret?

Piratene kopierer barndommen min

2009-10-15T23:43:00.005+02:00

– ...piratkopiering, hvis du vet hva det er, sa en yngre kar til meg.

Phø! Alltid tror dere unge at dere finner på noe nytt hele tiden. Trodde dere at piratkopiering er noe nytt?

Piratkopiering er skikkelig retro.

Her er er en advarsel fra min barndom, da vi satt på rommene våre og tok opp "Ti i skuddet" på kassetter, mens vi ruga på en vag frykt – eller et vagt håp? – om at purken en dag ville storme inn dørene.

Eller vi tok opp på kassett fra hverandres platesamlinger. Rettelse: Jeg tok opp fra mine venners samlinger. Har ennå litt av piratgodset i skuffen: En blå kassett merket Lyder fra London. En samlekassett med div. artister (Elvis Costello, The Clash, m.fl), som Arild snekra sammen til meg oppe i Admiral Cruys gate. En skatt. Sjørøverskatt.

(Bildet fant jeg i denne artikkelen om alle teknologiske oppfinnelser som har lokket fram diverse dommedagsprofetier, – for så å dø ut i tur og orden. Blant dem, altså: Den analoge lydkassetten, blant venner bare kassetten.)

Tid for framovermeldinger

2009-09-26T00:34:00.012+02:00

Sigmund Lieberg er en bra kar. Vi skal gi framovermeldinger, ikke tilbakemeldinger, sa han før ferien kom og læreren gikk i sommerdvale.

Så kom høsten, og dvalen hadde ikke vært lang nok. Jeg husket noe.

Framovermeldinger motiverer mer. Vurdering skal være en del av undervisningen. Eleven skal lære å vurdere seg selv.

Og jeg husket mine mange grundige skriftlige tilbakemeldinger gjennom seks sju år, skapt gjennom nitidige vurderinger av levenes produksjoner og refleksjoner. De hadde til nå ikke virket nevneverdig motiverende. Hverken på elevene eller på meg selv. Kun fungert som er solid dokumentasjon på at vurdering var gjort.

Her er framovermeldingen til meg selv: Har så smått prøvd noe nytt på MK VG3, som ser ut til å fungere bra:

Jeg tar en kjappere vurdering av innleveringen på egen hånd.
Jeg vurderer så elevens innlevering og muntlige elelr skriftlige refleksjon sammen med eleven: Jeg spør først: Hva tenker du om det du har fått vist av kompetanse i dette arbeidet? Eleven deler tanker, erfaringer, jeg supplerer,og forsøker å holde (pense over) forkus på relasjonen til de relevante læreplanmålene.
Jeg spør hva vi sammen skal gi som framover-melding, noe eleven ønsker å minne seg selv på når neste medieprodukt skal formes. Vi formulerer 3-5 setninger mens vi sitter der. Jeg hiver eventuelt på en egen oppfordring fra meg selv til eleven. En elev og jeg formet denne framovermeldingen på grunnlag av arbeid med en radioannonse:

Hvis vi gir karakter på oppgaven, spør jeg til slutt: Basert på det du har gjort og denne samtalen, hva ville du gitt deg selv i karakter? Som regel blir det ganske likt tallene jeg eventuelt har på blokka. Hvis ikke, får vi en anledning til å realitetsorientere en av oss.

Hva jeg tror jeg har oppdaget:

Elevene liker denne vurderingsmåten godt. De liker å få en fagprat og de liker å få både muntlig og skriftlig vurdering. Alstå : Motivasjonen er merkbar.
Elevene er som regel kompetente i å trekke fornuftige og passende mengde erfaringer ut av sine prestasjoner. Jeg har fått en anledning til å oppdage når det er nok for eleven.
Elevene er som regel kompetente i å sette prioriteringslista over hva som er viktig å snakke om i en slik vurderingssituasjon. Har også opplevd mer enn en gang at eleven kommer med momenter om sin egen produksjon, studieteknikk e.l., som jeg ikke hadde tenkt på, og som eleven aldri hadde fått satt ord på og fåt anerkjennelse for uten denne situasjonen.
Jeg lærer noe selv, om å vurdere, om eleven, om meg selv.
Elevene spør ikke så mye etter karakteren, som de gjorde før. De spør etter samtalen. "Når er det min tur?"
Elevene er dyktige i å sette karakterer. Har ikke opplevd noen tippe 2 når de får 4, eller omvendt. De aller fleste mener de fortjener omtrent det vi lærere har tenkt å gi dem. Det har hendt at en karakter endres til elevens fordel etter en slik samtale, fordi jeg forstår eleven bedre gjennom felles vurdering enn om jeg sitter hjemme og vurdrer aleine. (Noen, særlig jenter, trekker fra en karakter for når de setter egen kanaa)
Vurderingen blir læring. Også læring om å læring.
Jeg får bedre kontakt med elevene mine, og omvendt!
Jeg sikrer meg at eleven får med seg vurderingen. Ikke bare at jeg leverer den fra meg.
Jeg får anleding til å gi flere begrunnede positive tilbakemedlinger også til elever som får lav karakter. For også disse elevene vet nesten alltid at de ikke har gjort det så bra, mange vet hva de kan gjøre bedre, noen har konkrete forslag til hva som skal til. Og da kan vi konsentere oss om det, mer enn om det som var. De får god tilbakemelding på innsikten de har, og vi prater om hva vi skal gjøre annerledes neste gang.
Jeg sparer masse tid!

Et viktig moment her: Denne formen for vurderingssamtale forutsetter et analogt møte mellom eleven og meg.

Det er mulig dette er selvvsagt for mange kolleger, men jeg har altså gjort denne oppdagelsen først nå. Det er et tankekors at jeg ikke har tenkt slik tidligere. Hvofor lærte jeg ingenting om dette på PPU?

Mottar gjerne andres (lærere og elever) erfaringer og råd videre. Hvordan skape vurderingssituasjonr som skaper motivasjon og læring?

Parents on Facebook

2009-09-26T00:07:00.004+02:00

Har testa ut Fjesboka i noen uker. Er selvsagt fremdeles veldig imot dette narsissistiske speilet (sikle sikle). Formålet er svært edelt. Teori: Når foreldrene rykker inn, rykker ungdommen ut. Vi ofrer oss selv for våre barn.

Og skulle ikke teorien slå til, får vi i det minste kontakt med dem:

Facebook, Twitter Revolutionizing How Parents Stalk Their College-Aged Kids

Alt på en gang

2009-09-15T21:46:00.005+02:00

Sven Egil Omdals Medieblikk burde jeg lenke til hver eneste uke. De fleste av blikkene er så velegna for samtale i klasserommet (og lærerrrommet) at spalten burde stått på pensumlista for VG3 medier og kommunikasjon.

Et stort flertall av læreplanmålene for VG3 medier og kommunikasjon fellesfag berøres av Omdals blikk.

For eksempel: Med utgangspunkt i Meningsløsheten i grøftekanten, som selv tar utgangspunkt i fotografiene av en døende amerikansk soldat i Afghanistan, kan vi ta fror oss nesten samtlige drøfte-læreplanmål: Retorikk, etikk, mediemakt, demokrati og medier, moderne offentlighet og demokrati, journalistikk/informasjon, ....

Derfor, folkens: Puss tennene morgen og kveld, vask hendene etter toalettbesøk, les Medieblikk hver uke!

En korrupt jævel

2009-09-13T22:24:00.008+02:00

TV2s Fredrik Græsvik skriver om sin vei gjennom dekningen av French/Moland-saken i sin egen blogg. En vei som, skal vi tro Græsvik, ikke hadde vært mulig uten å levere ut hundedollarsedler i bestikkelser i hytt og vær.

Han skal ha for sin ærlighet. Pressen avslører med jevne mellomrom at han ikke alene om å utøve en helt annen yrkesetikk utenfor eget land enn her hjemme.

Smøring, bestikkelser og andre kreative men ulovlige midler regnes som helt nødvendige for å konkurrere på markedet i mange afrikanske land. Og Græsvik må vel følge de manglende regler og normer som gjelder?

Men det er ikke Græsvik sitt fokus. Hans poeng i blogginnlegget er at hele Kongo, og aller mest dommeren i saken mot de to nordmennene, er gjennomkorrupt.

Mannen som dømte Tjostolv Moland og Joshua French til døden er korrupt. Og han skammer seg ikke over det.

Græsvik velger å se på afrikaneren med norske øyne, og korrupsjonen knyttes naturlig nok til skam.

Et kjennetegn i mange korrupte samfunn er at offentlige tjenestemenn går på luselønn. Korrupsjonen er ofte nødvendig om familiers skal spise seg mette, unger skal få skolegang, syke få medisiner og legehjelp. Å trygge tilværelsen for familien er ikek skamfullt.

Græsvig er inne på det selv i blogg-innlegget. Månedslønna "kan ligge på mellom 30 og 40 dollar (ca 200 kroner)".

Til korrupsjon trengs både giver og mottaker. Men Græsvik velger å se bort bestikker-rollen i sin fordømmelse av korrupsjonen i Kongo. Hvem har lettest for å skjønne at korrupsjon er skammelig for oss nordmenn, en norsk journalist eller en kongolesisk tjenestemann?

Og, for hvem av de to er bestikkelsen i disse tilfellene mest nødvendig? (Det var flere andre norske journalister som dekket rettssaken, som ikke trengte å bestikke noen.)

Etterretningssjefen i Kisangani er en sleip jævel, og ønsket også å sko seg på den økende interessen for drapssaken mot de to nordmennene.

Skriver Græsvik. Og han skammer seg ikke over det.

En gladnyhet fra Kongo

2009-09-10T00:26:00.009+02:00

NRK Beta forteller om hvordan et hyggelig samarbeid mellom reportere fra TV2, VGTV og NRK gjorde at opplesingen av dødsdommen mot French og Moland i Kisangani kunne streames direkte til TV og nett hjemme i Norge.

Jeg siterer:

Klokken 0950 gikk NRK, TV2 og VG live fra Kongo, og etter 4,5 timer med kontinuerlige streaming, kun med en restart av systemet og enkelte små brudd mot Norge, kunne tre glade gutter på tur smile godt.

To andre norske gutter på tur, som ikke smilte fullt så lurt etter domsavsigelsen, må visst ha gått glipp av gladnyheten som utspant seg rett foran øynene deres.

Hva politikerne egentlig er opptatt av

2009-09-05T10:00:00.006+02:00

Mediene flommer over av dyptpløyende politiske analyser for tida. Vel, her er min:

Skal vi finne ut hva partlederne egentlig står for, må vi se på hva de sier til sine egne, ikke hva de flesker til med ut i de tusen hjem.

Landsmøtetaler til ymse partiledere er analysert. Jeg brukte Wordle, fant de mest brukte ordene i talene, og sitter først og fremst igjen med: ...MÅ!

Mest brukte ord i talen:

Jens Stoltenberg: MER og MÅ, etterfulgt av ÅR
Dagfinn Høybråten: KRF, etterfulgt av MÅ
Siv Jensen: MÅ og JO, ikke etterfulgt av noen spesielle ord.
Erna Solbergs: MÅ og HØYRE, etterfulgt av MER og REGJERINGEN
Kristin Halvorsen: NORGE og VERDEN, etterfulgt av MÅ
Liv Signe Navarsete: EI, etterfulgt av MÅ, FOLK og LANDET
Lars Sponheim: DERFOR, etterfulgt av VENSTRE

(Oppsiktsvekkende funn til nå: Sponheim er nesten velsignet fri for MÅ.)

Hvem må? Som regel de andre. Jeg fant ingen som var opptatt av å formidle hva de selv "MÅ", som folkets tjenere i verdens mest demokratiske demokrati.

Så hva er politikerne opptatt av:

Vi ringer inn de ordene i talene som gir hint om innholdet i politikken, og blir bildet slik: (ordboblene blir riktig store hvis du klikker på dem)

Liv Signe fra Senterpartiet er mest opptatt av folk og landet, ganske mye opptatt av Senterpartiet, noe opptatt av arbeidsplasser, skole og miljø ("grøn"). Litegrann opptatt av barn.

Lars fra Venstre er veldig opptatt av Venstre, noe opptatt av kunnskap og folk, litt opptatt av framtida, miljø og (små)bedrifter.

Dagfinn fra KrF er veldig opptatt av KrF, noe opptatt av folk, eldre og barn, litt opptatt av miljø, livet og Senterpartiet.

Kristin fra SV er veldig opptatt av SV og Norge, noe opptatt av verden, litt opptatt av folk, barn og Irak.

Erna fra Høyre er mest opptatt av Høyre, litt opptatt av skole, jobb, samfunnet og maktspredning, bittelitt opptatt av barn.

Jens fra Arbeiderpartiet er mest opptatt av velgerne og arbeid, litt opptatt av fellesskap og trygghet.

Siv fra Fremskrittspartiet er mest opptatt av penger og Norge, noe opptatt av Fremskrittpartiet og folk, og litt opptatt av eldreomsorgen.

Godt valg!

(Talene er funnet på partienes nettsteder og virksommeord.no)

Tungtveiende retorikk på TV

2009-09-01T20:45:00.013+02:00

Kommunikasjons- og PR-rådgiver Kjell Terje Ringdal sier til Dagbladet Magasinet:

– Erna Solberg er så overvektig at mange ikke hører hva hun sier. Man tenker isteden: Kan hun ha kontroll når hun spiser seg så tjukk? Vekta skader troverdigheten, og det kan hun tape stemmer på.

Det morsomme her er anledningen Ringdal velger til å gi sitt eget etos ei skramme. Han lanserer boka si, «Kunsten å overbevise».

Jeg sjekka påstanden hans i kveld, og så Erna Solberg i TV-debatt.

Så tjukk var hun ikke. Jeg hørte hva hun sa. Hun sa blant annet at én av tre dropper ut av videregående skole. (Og det er feil: En NIFU-rapport viser at rundt 18-19 prosent dropper ut, men noen av disse fanges opp igjen. Kilde: DN)

Nok om Ernas etos, den er omtalt før. Poenget her er at jeg hørte hva hun sa. At Ringdal ikke overbeviser.

Det triste er at Ringdal likevel har mye rett i sin påstand. Og han har hatt det lenge.

I den føste valgdebatten som ble sendt på TV i USA duellerte Nixon og Kennedy. Året var 1960.

Det er blitt diskutert hvor mye TV-debatten betød for valgresultatet. Men poenget er dette:

Ifølge Jens E. Kjeldsens "Retorikk i vår tid", kåret radiolytterne Nixon til debattvinner.

TV-titterne, derimot, kunne se den unge, sjarmerende og solbrune – (selv på elendige svarthvitt-skjermer kunne man se det!) – Kennedy duellere verbalt mot den eldre Nixon, med for stor dress, anstrengende smil og høyst usedvanlig hårvekst. Øyenbrynene til Nixon gjorde ham styggmorsk.

TV-seerne mente Kennedy var debattvinner.

Formen er altså innholdet. Image is (almost?) everything.

Så hva er problemet med Ringdals utsagn?

I tillegg til at han tar person i stedet for sak, handler dette muligens om det retorikken kaller kairos, den retoriske situasjon. Skal du klare kunsten å overbevise, må budskapet komme til rett tid på rett sted.

Dagbladet Magasinet retter seg i stor grad mot moderne kvinner, og er kanskje ikke det rette stedet en arrogant mann vitser om kvinners vekt eller utseende.

Professor Frank Aarebrot sier til NRK:

- Det kunne fungert om pr-rådgiveren hadde sagt det på TV med glimt i øyet, men på trykk ser det stygt ut.

Forsøk på konklusjon: En tykk politiker egner seg ikke særlig på TV. Men en vits om grunnen til at denne politikeren ikke egner seg på TV, egner seg best på TV.

What teachers make...

2009-08-28T15:52:00.003+02:00

Hvorfor lyver en politiker?

2009-08-24T07:56:00.011+02:00

Høyreleder Erna Solberg sa nylig i valgdebatt på NRK:

«Vår største sosiale utfordring i Norge er at vi har en skole som sender én av fem barn ut av norsk skole uten å kunne lese og skrive ...».

Er 20 % av norske 15-åringer analfabeter?

Fakta er, ifølge forskeren som står bak undersøkelsene her i landet:

En av fem 15-åring trenger oppfølging for å bedre lesingen sin, som de ikke skal få problemer seinene i utdanningen eller i jobb.
Skriveferdighetene vet vi ikke noe om, for de måles ikke.

Hvofor lyver Erna Solberg?

Hun sier til NTB:

- Det er ikke alltid man får god nok tid til å si det som er formelt riktig. I norsk politikk kommer man alltid til å forkorte noen uttalelser fordi journalister ikke gir deg tid til å snakke lenge nok i debatter.

I medier og kommunikasjon på videregående skole ser vi blant annet på hva moderne mediesjangere har gjort med retorikken. Ett trekk er at den blir oppstykket (fragmentert) og svært forenklet.

Politikerne får ikke mange sekundene i en TV-debatt før de blir avbrutt. Derfor må de snakke i korte slagord, slik avisene gjør på forsidene og annonsørene gjør på plakatene.

Vi som lytter, leser og ser på får bare veldig små deler av argumenter og fakta servert om gangen, fordi det er så alt for liten plass og tid i TV-ruta til å komme med hele budskap.

Og slik går det til at en av fem norske barn ikke lenger trenger ekstra oppfølging med lesing når de går inn i videregående. De kan ikke lese i det hele tatt.

To poeng til, om du ikke allerede har byttet kanal:

1) Det er de samme mediene, som tvinger politikere og andre til å forenkle virkeligheten, som refser dem etterpå.

2) Når det er sagt: Kan Erna klandre den knappe tida og programlederen for den blanke løgnen hun serverer? Setningen til Erna ovenfor blir vel ikke enklere og kortere når hun slenger på at hver femte 15-åring heller ikke kan skrive?

På sin egen blogg har Erna Solberg litt bedre tid til å si det hun egentlig skal si. Ingen journalister avbryter. Hun skriver at "1 av 5 går ut av skolen uten å kunne lese og skrive ordentlig." Her er påstanden om lesingen noe nærmere sannheten, men svært forenklet.

(Også blogg-sjangeren har nemlig sine begrensninger. Allerede nå har sikkert noen hoppet av dette innlegget, fordi det ble for langt for dem å lese, eller fordi de klikket på en av hyperlenkene, og aldri kom tilbake.)

Men heller ikke blogg-formatet tvinger vel noen til å lyve? Så hvorfor lyver Erna Solberg om skriveferdighetene til norske 15-åringer?

Det spurte aldri NTB henne om. Kanskje de ikke hadde tid?

Valg-villeder

2009-08-23T22:28:00.010+02:00

Disse tre spørsmålene er med i Aftenbladets nettbaserte finn-partiet-ditt-hjelper:

1) Aktiv dødhjep

Og hvilket parti er for dette? Kistelig Flokeparti?

2) Og hva så (1)?

Hvis jeg er enig i påstanden, er jeg for eller mot forbud, restriksjoner og økte avgifter?

3) Og hva så (2)?

Hvis jeg er enig i dette, betyr det at jeg mener at flere offentlige tilbud ikke ville hatt samme bidraget?

Min stemme i år går til Aftenposten sin valg-hjelper.

Sjangerblanding

2009-08-15T13:30:00.001+02:00

Studier ved Sonans, like nyttig som en hvilken som helst B-film? (Trikken i Oslo, 2009)

Melkesjokolade, en liten piece Norge

2009-08-09T08:17:00.003+02:00

...men et stort stykke Grünerløkka. (2009)

Pre-Facebook

2009-07-29T11:12:00.007+02:00

I Oslo er det funnet spor etter førdigitale måter å kommunisere på.

(Analogue wall of communication. Oslo, 2009)

Grensen mellom humor

2009-03-01T20:18:00.004+01:00

Morsomt:

Morsomt?:

Mistet grepet totalt

2009-02-09T17:55:00.019+01:00

På Jæren har en journalist – hvis kjønn forhåpentligvis er helt uvesentlig – vært på håndballkamp. Journalisten mener i ingressen at "en kvinnelig dommerduo ... mistet grepet totalt".

Her er også de to setningene i teksten som omhandler dommerne:

De fire første publiseringsreglene i Vær varsom-plakaten lyder:

4.1. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.
(Hva har kjønn med denne saken å gjøre?)

4.2. Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer.
(Hvem mener at dommerne mistet grepet? Er dette et kampreferat eller en kommentar?)

4.3. Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.
(Igjen en sak for likestillingsombudet?)

4.4. Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet. ...
(Hva sier ingressen om dommerne og hva sier brødteksten?)

Venstrevridd skole

2009-02-02T10:41:00.006+01:00

I dette valgåret er det grunn til å minne om to forhold:

En: Politisk reklame er fremedeles ikke helt stuereint.

To: Skolen blir fremdeles beskyldt for å være tendesiøst venstrevridd i forhold til resten av samfunnet.

Under disse omstendigheter bør det vel ikke lekke ut at et bestemt politisk parti har hacka seg inn på meldingstjenesten i It's learning...

Men det er en viss logikk i koblingen mellom It's learning og akkurat dette partiet:

Begge har fått makt i skolen uten at vi forstår hvorfor.
Begge har noe å fare med, men det finnes det gode alternativ for den som vil tenke selv.
Ingen av dem er tilpassa norsk skole anno 2009.

Virus

2009-01-21T23:25:00.006+01:00

I to dager har skolens nett-tilgang og alle PC-er vært ute av drift. Skoleeier har virusproblem, forteller mediene i distriktet.

Vi lærere sto plutselig uten tilgang til it's learning, der vi kommuniserer med elevene, til elevene og leser meldinger fra elevene. Der vi legger ut oppgaver og tar imot innleveringer.

Også SkoleArena er umulig å komme inn på. Vi kan ikke føre fravær. Eller legge inn vurderingene til elevene.

Altså måtte vi i går begynne å bla i gamle notater (papir!!!uæh!) for å se hvordan vi gjorde dette før i tida:

Skal vi seeee,...hmmm... reise seg fra stolen...hmmmm... gå inn klasserommet......hmmmmmm. Snakke direkte med elev ...? Interaktiv, analog samtale....hmmm... ingen datamaskin.....hmmm. ...skeptisk, skeptisk...hmmm. Men vel, vi får vel prøve dette da, og se om det funker.

NRK forteller forøvrig at viruset er det samme som Helse Vest har hatt for en stund siden. Et spørsmål tvinger seg fram: Hva gjør en stor aktør når en annen stor aktør i nærheten er sengeliggende på grunn av virus? Har man sittet helt stille og tenkt: Håper vi ikke får det, håper vi ikke får det, håper vi ikke får det, håper vi ikke får det? Har man ikke tatt Windows-tranen sin?

Og bare så det er klinkende klart: Vi som har mac – og dermed er fritatt fra å levere datamaskinen til dyprensing hos IKT-avdelingen – vi smiler ikke. Ikke langt inni oss en gang. Ikke ett sekund. Nei. Det ville vært for drøyt.

Rett skrivning i skolen

2009-01-08T00:10:00.002+01:00

På ei dør på Bryne skule finnes disse herlige meldingene. Er mange tatt i å tygge gummi i skuletia?

Den uendelige elektroniske løsning?

2009-01-06T14:08:00.012+01:00

Har diskutert papir- eller digital løsning med redaktør Aano (her i midten) i Aftenbladet i det siste. Hans tro på både papir- og elektronisk løsning er oppsiktsvekkende. Først mitt innspill:

Kjære treenighet!

Det er tydelig at vi er i en overgangstid. Spørsmålet er: Skal jeg satse på papirversjon eller digital løsning? Eller går det virkelig an å forholde seg til både papir og digital versjon over lengre tid? Kan disse fungere side om side?

Papirversjonen virker mer seriøs. Mer skikkelig, liksom. Den digitale er, på den annen side, lettvindt for oss som ikke har levd en lang stund.

Jeg tenker selvsagt på kryssordløsningen i Pluss. Nå kan vi også sende løsningen digitalt. Fram til nylig har innsendelse foregått kun på papir. Bestemor sendte den alltid i frankert konvolutt med landpostbudet, og vant mang ei bløtkake med aftenbladmann på.

Og jeg er i tvil. Er den digitale løsningen like god som papirversjonen? Kan vi stole på den digitale, at den kommer helt fram til der det trekkes, for eksempel? Hvordan trekker man forresten en e-post opp av sekken?

Men på lengre sikt: Har papirløsningen en framtid? Finnes det bare digital versjon om noen år? Hva med de unge kryssordløserne, de vil vel bare har digital løsning (og mp3-spiller framfor kaffenips i premie.)

Hva tenker redacteurene om denne utviklingen? Jeg, og mange med meg, spør på vegne av (enda) flere.

Tarald Aano svarte:
Hei Ståle! Du kan trygt sende kryssordløsningen elektronisk, det kan også din bestemor. De elektroniske løsningene blir printet ut og lagt i samme haug som papirløsningen før trekning. Om papir og nett: Disse spørsmålene er blant de viktigste vi og alle andre pressefolk baler med for tiden, og ingen har fasitløsninger. Men jeg personlig tror at papiret vil leve lenge, ikke minst fordi den redigerte avisen gir leseren en helhetlig oversikt på funksjonelt og praktisk vis.

Jeg svarte tilbake:
Hei Tarald! Din tro på papir for morgendagen er beundringsverdig. Vet ikke om jeg deler din optimisme her, men kanskje du får rett?

Din tro på elektronisk løsning for min bestemor i dag er enda mer beundringsverdig. Og her er jeg nok enda mer i tvil, all den tid at hun forlengst har forlatt Aftenbladets leserskare til fordel for et sted der denne typen diskusjon neppe vil finne sted. Men din tro er sterk, det skal du ha.

Polakkpolemikk

2009-01-06T09:06:00.012+01:00

Om krutt, Lokus og radioreklame

2008-12-01T14:14:00.006+01:00

Det er ikke så lett å finne fagstoff om f.eks. radioreklame. I alle fall ikke når skolen sier nei til å bruke penger på å gi oss tilgang til nettressurser i faget vårt. Argumentet var at vi medielærere er så drevne i bruk av Internett og slikt at vi ikke trenger de nettressursene som er laget for medieundervisningen. Vi kan jo bare finne alt på nettet. Dessuten kostet det for mange penger.

Ingen av de som gjorde vedtaket har fagkompetanse på digitale medier eller har vært lærere på medier og kommuniksjon.

Hvordan forsvarer vi at elevene og foreldrene spytter ut opp mot 10.000 kroner til obligatorisk datamaskin til skolebruk, og samtidig ikke bruker 160 kroner eks. moms pr. elev på nødvendige læringsressurser?

Lærerlisensen koster 300 eks. moms i året, vel halvparten av én eneste vikartime. Jeg blir frustrert nå jeg ser dette, men ikke har tilgang til å bruke det i undervisningen.

Men svaret er nei. Dermed går time etter time med til å samle stoff, lete opp eksempler og finne opp kruttet selv. Har samla litt krutt om hva som kjennetegner radioreklame, om noen er interessert. Det er herved gjort tilgjengelig, også for de som kan litt om Internett og datamaskiner og sånn.

Løsningen ble Dropbox

2008-11-19T21:55:00.003+01:00

Takk, Leif, for gode tips i bloggen din. Dropbox fungerer bra til publisering av instruksjonsfilmene. YouTube ga for dårlig oppløsning og minnepenn på rundgang i klasserommet funka greit, men hvordan skal elevene får tak i filmene hjemme?

Sjekk kvaliteten i Dropbox:

Film 1: Importere lydfiler til Garageband
Film 2: Redigere (fjerne deler av lydklipp)
Film 3: Redigere mer (erstatte spørsmål med blokk)
Film 4: legge til miljølyd og eksportere til iTunes.

Instruksjonsvideo på YouTube

2008-11-15T12:55:00.005+01:00

Bruker Screenflow til å lage innføring i Garageband (GB) for nye brukere. Som du kan se, er oppløsningen på YouTube såpass dårlig at instrukjsonen bare har begrensa nytteverdi. Finnes det noen gode alternativer? Må vi springe rundt til elevene med slike filmer på minnepenn?

Hvorfor skal elevene blogge?

2008-10-27T15:15:00.002+01:00

For elevene våre på VG3 medier og kommunikasjon er det obligatorisk å ha en fagblogg (mediefag og norsk). Der skal de skrive innlegg noen ganger i terminen. Snart midtveis i første termin ser vi at noen blogger med liv og lyst, andre har gjort litt, noen ingenting.

Vi har jevnlig fått og besvart utsagn som: Hvorfor må vi blogge? Kan dere tvinge oss? Jeg vil ikke publisere noe! Jeg vil ikke bli lest! Jeg har ikke bruk for dette.

For elever som bestemmer seg for å fortsette å sukke og stønne over bloggingen, har vi laget dette dokumentet.
For elever som velger å være nysgjerrig og se mulighetene, til tross for at blogging ikke er det kjekkeste man har gjort, har vi dette dokumentet.

Det er viktig å velge innstilling -- postitiv eller negativ -- før man velger hvilket dokument man vil lese, slik at man får det som passer til den typen man ønsker å være.

Kunder blir lesere

2008-10-02T22:26:00.004+02:00

Åpent kundebrev til Aftenbladet:

Den som kjøper sjokolade, banktjenester, tepper og binders er en kunde. Den som kjøper avisa er en... leser.

Stavanger Aftenblads retorikk for å gjøre egne markedsundersøkelser mer spiselige er likevel ikke helt stuerein. Leserpanelet deres på nettet er like mye et kundepanel. Der blandes spørsmål om reportasjer og artikler med spørsmål om hva man synes om en eller annen reklame.

Nå er Aftenbladet.no ute med en undersøkelse i en pop-up: "Vi vil gjerne lære mer om våre lesere...". Altså en leser-undersøkelse, skulle jeg tro.

Neida. Aftnbladet ber 20-30-åringer svare på spørsmål om bank og forsikring. De henvender ser egentlig til forbrukere, kunder, et marked, slett ikke til leserne. Og heller ikke sine forbrukere, men til forbrukerne av de tjenestene avisens annonsører tilbyr.

Henvender avisen seg til meg som leser, får pigede spørsmålene handle om lesing av avisen. Klart at annonselesing er en del av avislesingen, men det er som kunde, forbruker, en enhet i markedet jeg blir spurt.

Kan vi være enige om at Aftenbladet fusker ganske grovt i begrepsbruken her? Jeg mener i allefall avisa har et problem når de ikke klarer å skille leser-rollen fra kunde- og forbrukerrollen.

Det blir som å blande sammen avisens to roller: Demokrati-faktor og representant for offentligheten på den ene siden og kommersiell salgsvare og miljøbelastende utstillingsvindu for markedskreftene på den andre.

Kanskje Aftenbladet ikke er så opptatt av slikt lenger?

Fra folkelig gul til folkelig rød

2008-09-29T15:55:00.009+02:00

I 2004 var gul favorittfargen til Rimi. Logo og mye gulfarge skulle signalisere «et billig og folkelig miljø», meldte ICA-kjeden den gang (ifølge Nettavisen).

Nå har man funnet ut at gulfargen ikke harmonerer med Rimi sine verdier likevel. Om det er billig, folkelig, miljø eller alle tre som nå ikke lenger stemmer med Rimi sine verdier, sies ikke.

Virksomheter som nå kanskje bør revurdere sin satsing på den ikke hjertelige og velkomne gulfargen er Kristelig Folkeparti (familiepartiet, et varmere samfunn, fellesskap), Debio Økologisk (renere mat) og IKEA (billig design for alle).

Solen (livgivende og varig energikilde) har også vært gul en stund.

Men Rimi taper terreng, som resten av ICA-kjenden. Svaret må jo ligge et sted, og "grundige studier av den norske folkesjelen" har – ifølge Dagligvarehandelen – vist at gul må ut og rød er redningen.

Kjededirektør Thor Linge i ICA sier at:

Inne i oss har vi både høye fjell og dype fjorder. Rød er samtidig en varm og hjertelig farge, kundene skal vite at de er velkomne hos oss. Alle butikkene skal kles i rødmalt trevirke - nettopp for å styrke den norske identiteten.

Noen virksomheter som satser for fullt på rødt (altså: norsk folkesjel, velkommen, varmt og hjertelig) er:

Statens vegvesen (i sine fareskilt og stopplys),
Red Light District (horestrøk i utlandet),
Rød Ungdom (agressiv bevegelse),
Albania (fattig land),
tidligere Sovjetunionen (nedlagt land) og
russen (se bildet, der Rimis nye kjerneverdier kommer godt fram).

Rødmalt trevirke skal altså kle Rimibutikkene, for å fortelle kundene at Rimi nå er blitt veldig norsk. Og hvor i Noreg finner vi denne mirakel-konstallasjonen av materiale og farge som skal bringe Rimi til nye høyder?

Det aller meste av rødmalt trevirke finnes i tusenvis av løer og fjøs på norske gårdsbruk. De fleste er dessverre nedlagt, blant annet på grunn av prispress fra aktører som den rotnorske, varme og hjertelige Rimi-kjeden.

Hører vi kubjellene plinge i kassaapparatene?

Klare kontraster

2008-08-05T12:55:00.005+02:00

Måtte jobbe litt ekstra med denne teksten i Aftenbladet for en tid siden: "Donerte organer fra trafikkdrept 19-åring dømt for uaktsomt drap".

Liv og død er harde kontraster, men det er nå slik at den ene framhever den andre. Uten natta blir ikke dagen skikkelig dag. Uten mørket, intet lys. I alle fall ikke slik vi oppfatter lys.

Budskapet kommer bedre fram når kontrastene er tydelige og klare også i komposisjonene vi skaper.

Så hvis de blå punktene i bildet ovenfor hadde fått samme farge som teksten og ikke nesten samme fargen som jakka i bakgrunnen, blir budskapet muligens litt klarere – og noe mindre makabert.

Oppdragsagurk?

2008-07-10T00:33:00.007+02:00

Aftenbladets ukritiske – og nylig omtalte – bruk av oppdragsjournalistikk har ført til et par saker på journalisten.no. Avisen er ikke alene om å klistre egen byline på saker de kopierer fra Newswire.

Journalisten kan fortelle at 60 medier brukte en Newswire-sak om trimma mopeder.

At de fleste mopeder er trimma, er gammelt nytt her på Jæren. Det må være agurk-tida som gjør at mange trykker denne saken nå i fellesferien. Et det samme årsak til det er blitt mye styr rundt massemedias bruk av kildebetalte saker akkurat nå?

Eller er ukritiske journalister og redaksjoner en nyhet?

Når det regner på Presten, er Gud i Russland

2008-07-08T07:46:00.008+02:00

Ettåringen yr.no, Metereologisk Institutt og NRKs værtjeneste, er fine greier. Du kan blant annet legge værmeldinga på nettsida di, for eksempel som ferdig oppsett i Javascript.

Den mer teknisk interesserte kan tilpasse oppsettet ved å programmere i XML eller PHP.

I tillegg til å finne været for de mest uaktuelle steder, som Kloden og Jorden, kan du lære mange nye stedsnavn:

VÆR FOR ENHVER
Når det snør på Meg, regner det kanskje på Deg. Men i morgen blir det sikkert sol på Oss. Det finnes vær for Ham og Henne. Sikkert er det at Alle får vær.

Også Sau må ha seg litt vær iblant. Og da er det bra at NRK og Meteogologisk tilbyr tjenesten Gratis.

Du kan ellers ha sol i Hjertet, torden i Stemmen og lyn i Blikket samtidig. Også hvis du har måne på Skallen og motvind i Livet.

HER ER JEG, HVOR ER DU
Visste du forresten at Jeg er i Afghanistan, mens Du er i Ghana? Mor er i Pakistan og Far er i Kamerun. Ingen er i Nederland.

Men hvis du leter, finner du Gud i Russland.

Dessuten kan det godt hende at det er sant som det er sagt: Når det regner på Presten, drypper det på Klokkaren.

Javel. Nå er det Nok!

Gratulerer med Dagen, yr.no!

Markedsføring - informasjon - journalistikk

2008-07-07T01:52:00.004+02:00

En kronikk i Aftenbladet om oppdragsjournalistikk har gitt meg en glimrende sak å drøfte med elevene.

Oppdragsjournalistikk er produksjon av journalistisk stoff som er laget på oppdrag for noen som ønsker redaksjonell omtale av sin virksomhet eller sine produkter.

Altså skriverier, som idet de blir publisert av en redaksjon, bryter med flere punkt i Vær Varsom-plakaten om pressens integritet og ansvar .

Når en avis omtaler en bedrift positivt i en reportasje eller artikkel, betyr det mye mer for bedriften enn at bedriften driver selvskryt i en annonse. Derfor gjør byråer som Newswire det bra.

Og mange redaksjoner blir frista til å bruke gratis-stoff som de kan plukke fra nettsidene til Newswire.

OPPDRAGET TRINN FOR TRINN
Akkurat denne saken har fire fem akter:

Newswire-sak om foreldres frykt for ungdom på moped, der forsikringsselskapet If er profilert gjennom deres bekymring og angivelig seriøse faglige rolle. Det går fram at saken er skrevet på oppdrag fra If Skadeforsikring.
Aftenbladets reportasje der motorjournalist Sven Emil Refseth har klippa fritt fra Newswire sin artikkel og spedd på med egetprodusert stoff og egen byline, uten å nevne at saken i stor grad er kjøpt og betalt av If.
Den nevnte kronikken, skrevet av Ivar Kvadsheim og Thor Bjarne Olsson i nettblekka mc24.no som avdekker Aftenbladets lemfeldige omgang med Newswire. Det hevdes at avisen videreformilder tull og tøys ukritisk fra If.
Aftenbladets beklagelse over å ha benyttet seg av oppdragsjournalistikk.
En analyse av stoffet som publiseres på nettstedet mc24.no og nettstedets omtale av seg selv og sitt oppdrag for leserne. Denne analysen må du gjøre selv.

Så kan du kanskje etterpå mene at mc24.no kaster stein i glasshus. Men kanskje er det slik at vi forventer noe mer av Aftenbladet, avisen med en av landets høyeste medieetiske faner?

Aftenbladet sier ikke noe om påstandene i kronikken om at avisen har formidlet oppdragsjournalisitikk fra Newswire flere ganger.

JAVEL? OG SÅ DA?
Læreplanen for medier og kommunikasjon VG3 har adskillige punkter som berøres, dersom vi drøfter en slik sak i klassen.

Men bryr dagens unge avislesere seg egentlig? Er det ikke bare journalistikklærere og andre av samme rase som synes det er viktig å drøfte journalisters integritet?

Det viktigste for de moderne aviseleserne er kanskje at saken er godt skrevet og lettlest? At stoffet angår dem? At konfliktnivået er høyt? At det er lett å se hvem som er skurk, offer og helt? At replikkene sitter?

Er det som står i avisa mer usant om noen betaler for å få saken på trykk, kanskje? Kan vi stole på det som avisene skriver uansett?

Vær varsom meg både her og der? So what? Eller hva?

Ikke helt sant, men veldig godt løyet

2008-07-01T00:23:00.007+02:00

Den lokale initiativtaker til en bildeutstilling i Byparken i Stavanger er ikke så glad for diskusjonen om at fotografen trolig har manipulert noen av naturbildene.

– Det som er viktig for oss er at dette er flotte bilder med et viktig budskap. Det er leit hvis fokuset blir flyttet fra utstillingens viktige oppfordring til digital teknikk, sier Birte Noer Borrevik til Aftenbladet.

BEDRE ENN SANNHETEN
Noen historier er så gode at jeg skulle ønske de var sanne. Som den gangen jeg fortalte på en fest om da jeg havna i en toalett-bås ved siden av en som begynte å prate med meg.

Men jeg satt der og gjorde det man gjør på toaletter, spurte han meg om hvordan jeg hadde det, hva jeg holdt på med og om han kunne komme over til meg. Det siste svarte jeg høflig men bestemt nei takk til.

Jeg oppdaget ikke fadesen før fyren på naboskåla sa:

- Det sitter en tulling ved siden av meg her og svarer på alt jeg sier. Jeg ringer deg heller opp litt seinere.

ALTSÅ: KONTEKSTEN BETYR NOE
Av toastmasteren i et festlig lag forventes det gode historier. Om teksten er sann spiller ingen rolle.

Bildene i Byparken er derimot ikke blott til lysst. Bildene skal også være viktige, ifølge Stavanger 2008. Bildene blir dokumentariske blant annet fordi de følges av faktatekster om jordens tilstand.

Blant annet blir fotografiet av en flodhest i dens rette element ledsaget av informasjon om hvor mye mindre ferskvann vi har til rådighet nå enn før.

HVA MED ORDENE?
Men om de dokumentariske bildene er pynta på for den gode saks skyld, hvordan kan vi vite at ikke de dokumentariske setningene som følger bildene er pyntet på?

Fotograf Bloom forteller i teksten ved siden av flodhesten at vi bare har 7.800 kubikkmeter ferskvann igjen pr. innbygger på kloden. Sto det en gang et ett-tall foran sju-tallet? Ble det brushet bort fordi det tar seg bedre ut med litt mindre vann?

Jeg tror ikke det, men jeg vet ikke. For er det mer greit å kødde med visuell dokumentasjon enn verbal dokumentasjon?

MOT SIN HENSIKT
I et land der en fjerdedel av befolkningen sympatiserer med et populistisk parti som vil ha billig bensin og fnyser av påstander om menneskeskapte klimaendringer, er det trist å oppdage at viktige budskap om jordens tilstand blir manipulert. Og desto viktigere å reagere når det skjer.

Deler av miljøbevegelsen påsto på 1980-tallet at kloden ville gå under om et tiår eller to hvis ikke forbruksveksten og befolkningseksplosjonen stoppet opp. Det blir de minnet om av Frp-folk ennå.

Med sitt noe lettbeinte forhold til sannhetsgehalten i utstillingen og miljøtilstanden den hevder å dokumentere, minner Borrevik om en av festdeltakerne jeg fortalte historien om toalettbesøket til. Da jeg avslørte for ham at jeg bare hadde gjort om på en fortelling jeg fant på internett, nølte han litt før han utbrøt:

– Skitt au, det var nå veldig godt løyet!

Bekjempe hat med sitcom

2008-05-09T00:16:00.006+02:00

Little Mosque on the Prairie er en snodig sitcom fra CBC i Canada. Ikke spesielt morsom, men oppsiktsvekkende. Den handler om et lite muslimsk samfunn i en kanadisk småby.

Ble kjent med serien på Mediedagene i Bergen. Det herjes med alle slags misforståelser som kan oppstå mellom muslimer og vestlig kultur, med unntak av det som kan støte noen.

– Vi mener ytringsfrihet er viktig, men vi vil vise respekt, sier produsentene bak serien, Mary Darling og Clark Donnelly.

Produsentene har som mål å bekjempe hat med humor. Serien er kjøpt opp av land som Saudi Arabia, Tyrkia, Sveits, Frankrike (og vises i stor deler av det muslimske Afrika gjennom fransk Canal+) – og Norge. Går på TV2 Zebra fra 15. mai.

Serien går også i Israel. Like før første episode gikk, besøkte CBC Television en muslimsk familien og en jødisk, og intervjuet dem om ulikheter og likeheter i humor mellom palestinere og jøder. I begge familier mente de at forskjellene var store. Men da serien begynte, lo de på de samme stedene og av de samme tingene.

Muslimer melder, ifølge produsentene, at det endelig er noen som viser med humor hvordan de virkelig opplever kulturkrasj med oss i vesten. Men noe kritikk er riktig nok kommet. Konservative kristne har reagert på at serien menneskeliggjør muslimer og framstiller dem som vanlige mennesker...

Se den første piloten her:

Årets lønnskrav: Servise til folket!

2008-02-20T10:10:00.005+01:00

Den nystarta Kristelig Fagforening streiker ikke, krever ikke høyere lønn og skal ikke være i konflikt med arbeidsgiver. Derimot tilbyr de følgende til sine medlemmer:

Du får selvfølgelig servise av norske medarbeidere med kjennskap til det norske arbeidsmarkedet.

De tilbyr også rettshjelp, mens rettskriving ikke står på lista foreløpig.

Facebook og nettspill i timen

2008-02-19T23:20:00.002+01:00

Leif Harbo synes ikke vi skal bekjempe elevenes facebooking i timene. Jeg velger å fortsette en restriktiv linje, fordi:

Andre elever sier de blir ukonsentrerte av at sidemannens pc-skjerm er et vindu vekk fra det som skjer av faglig aktivitet i klasserommet.
Facebook har flere sider. Av de negative er, som med mange andre virtuelle menneskemarkeder, se-meg se-meg-presset.
Skolen og klasserommet gir unik anledning til nær, umiddelbar analog kontakt med medmennesker, kroppsspråk, øyekontakt... som jeg gjerne vil ta vare på. Digital kontakt, med de begrensinger og muligheter den har for kommunikasjonen, kan skje hvor som helst.

Dersom jeg observerer at en og samme elev er såpass mye faglig avspora (digitalt eller analogt) at det blir et mønster, får eleven i tillegg vite at jeg noterer meg lite faglig engasjement og at dette får innvirkning på formell vurdering i faget.

GIR PC, STENGER NETTSIDER
At Storebror stenger Facebook og f.eks. Youtube for elever og lærere på skolene er ikke så bra for meg som driver medieundervisning. (Men det kan være et ok utgangspunkt i debatt om mediemakt og demokrati).

Men at dette skjer ser jeg på som et signal om at det er fullstendig på trynet å kreve at alle elever skal stille med egen datamaskin og gi dem trådløs netteverk over hele skolen og dermed en åpen dør ut i en verden med helt egne regler, normer og etiske standarder enn vår analoge verden, uten at vi også lærer dem dømmekraft og vurderingsevne.

På mange studier er det slik at elever/studenter ikke får lov til å bruke utstyr uten at de har lært seg å bruke det med vett. Ingen elever burde hatt tilgang til nettet på skolen før de har gjennomgått undevisning i nettetikk, netikette. Ingen burde få bruke nettkilder til oppgaver før de har lært seg kildekritikk, sitatregler på nett, (f.eks. forskjellen på sitering og plagiat).

DEN NIFSE DIGITALE VERDEN
En viktig side ved problemet rundt ungdoms atferd på nettet er at foreldre og lærere sitter på sidelinja, enten ukritiske eller passivt kritiske (les: engstelige). For i den digitale verden er ungdommene våre urinnvånere, mens alt for mange av oss eldre ennå ikke har gått i land. Skal barna våre lære ser å håndtere nettets anarki aleine? Skal vi løse dette med å stenge tilfeldige nettsteder på skolen? Er det da slik at alle nettsteder elevene kommer inn på på skolen er godkjente og akseptable?

Vi må heller komme oss i land, ut på banen, utforske det nye landet. Det er utrolig hva foreldre kan finne av bilder, film og omtale av egne barn på nettet. Ikke alt er begageliog å oppdage, men noe er det – og alt kan være greit å vite om, og snakke om. Og hva kan ikke lærere finne ut om elevene i sin nye klasse? Du trenger ikke hacke-egenskaper, kun litt søke-trening.

Jeg har fortalt elever hva jeg vet om dem bare ved å google dem før en time om nett-etikk. Noen blir irriterte over at jeg "snoker" i deres digitale liv. Slik må de finne seg i når de legger livet sitt ut på nettet, eller lar andre gjøre det. Andre blir sjokka over hva voksne kan finne ut om dem, uten tilganeg til passordene deres. Ungdommene trenger at vi voksne gjør oss kjent i den digitale verden, interesserer oss. Hadde vi gjort det litt mer, kunne ungdom generelt hatt et annet forhold til nett-atferd.

Hvordan kan vi kreve at ungdommene skal være fornuftige nettbrukere når vi selv ikke henger med? Leif nevner at elever må få Facebooke under forelesning når lærere gjør det samme på kurs. Jeg synes nok at vi her heller skal kreve mer av lærerne en mindre av elevene.

Datakriminalitet blant ungdom

2007-10-16T17:32:00.000+02:00

Frank Gjedrem er IKT-etterforsker og stakk i vår innom et LAN-party på Stord. Jeg har lagt ut en ny nettsending i podcasten MediaMedia, der Gjerdrem legger ut om om de vanligste formene for datakriminlitet (KKT-kriminalitet) blant ungdom.

Han forteller også om de viktigste lovene som brytes og om hva som skjer når du blir tatt for datakriminalitet. (9 min 29 sek).

Det nye i IT-avisens frecast-tjeneste er at du nå ikke lenger trenger å laste ned mp3-fila. Du kan høre på den rett fra nettsida.

Ordføreren og offentlighetsloven

2007-09-12T08:19:00.000+02:00

Den som kødder med Offentlighetsloven, kødder med offentligheten, altså folket. Og du kødder med en av bærebjelkene i demokratiet: Åpenhet i forvaltningen.

Bryne-byen er et forhenværende tettsted som vokser raskt, selv om vi ennå kan stå midt på torget og kjenne hevdaluktå rive i nasen på gode dager.

Veksten skjer for raskt til at det blir trivelig, mener noen. Men ordføreren mener at disse fem-seks pensjonistene og et par andre kultur- og miljøidealister, har ”gått over streken” i sin kamp for å holde igjen.

Dette har ordføreren meddelt i flere e-poster under sin offisielle brevlogo, uten å loggføre brevet i kommunens postlister. Til Jærbladet 5. september oppgir han to mulige årsaker:

Det er ikke alt som er av offentlig interesse. Eller – det var en bommert.

SKRIVER EN DEL BREV
Det går ikke helt tydelig fram hvilken av grunnene ordføreren ønsker å bruke i dette tilfellet, men det er ikke sikkert det er så lett å holde orden på, for ordføreren melder til Jærbladet at han ”skriver en del brev som blir sendt i ulike sammenhenger, uten at de blir registrert på postlista”.

Offentlighetslovens § 3 slår fast at ikke bare brev og e-poster, men alle slags dokumenter, skal loggføres i postlister. Som dokumenter regnes “en logisk avgrenset informasjonsmengde som er lagret på et medium for senere lesing, lytting, fremvisning eller overføring”.

Ordføreren skal altså loggføre så lenge han kommuniserer som representant for forvaltningen. Og det har han gjort i dette tilfellet.

BRYTER LOVEN
Som alle andre skal ha få gjøre en bommert, selv om han bryter loven.

Men ordføreren kan ikke bevisst velge å la være å føre i postlistene det han måtte mene ikke er i offentlighetens interesse. For da begynner han å bli konsekvent i sine lovbrudd. Da kødder han virkelig med loven – og med folket.

Med den fartstiden han har som folkevalgt, er det vanskelig å tro annet enn at ordføreren i Time vet hva Offentlighetsloven handler om. At han vet at det skal lovhjemmel til for å holde budskap til og fra forvaltningen hemmelig.

Likevel forteller ordføreren at han lar være å registrere “en del brev”. Han tar en slags Valla og bagatelliserer.

FLERE STREKER
Så her er flere enn én strek tråkket over. Den ordføreren har gått over er altså gjentatte, bevisste lovbrudd.

Den andre streken, som de plagsomme idealister skal ha tråkka over, er å skape "mykje frustrasjon og ergrelse", som ordføreren uttrykker det, ved at de med demokratiske, lovlige midler har kjempet for det de tror er det beste for Bryne-byen og dens innbyggere.

I tillegg har de stilt seg lagelig til for hogg i lokalsamfunnet. De har måttet motta mye skittkasting for sin skepsis til høge hus, ny stadion og mulige trange kår på en ny videregående skole.

I feige, anonyme kommen- tarer på Jærbladets nettsider er de blitt kalt bade møkkafolk og Viking-fans. Jeg vet ikke hva om er verst.

ÅPEN KOMMUNE?
Aksjonistene har også anklaget ordføreren for manglende åpenhet i kommunen. Men det har ordføreren avvist...

Jeg er ikke enig i alt aksjonistene står for. Dette innlegget handler ikke om det.

Det handler om en ordfører som først benekter manglende åpenhet i kommunen, for så å klage på de som påpeker denne mangelen i brev som han ulovlig unndrar offentlighet. Og til slutt forteller han lokalavisen, tilsynelatende uten blygsel, at han stadig vekk bryter Offentlighetsloven.

Da stinker det. Ikke bare på torget. Men over hele lokaldemokratiet.

Et sammen satt problem

2007-08-27T22:15:00.000+02:00

Fra Bryne skule, der praktisering av de grunnleggende ferdighetene muligens er forbeholdt elevene? I skuletia?

Tygge gummi er et sammen satt problem, men lamme lår er vel tillatt?

Best i skoleavis

2007-07-12T23:20:00.000+02:00

Skoleavisen vår, Time for Time, hadde landets beste skoleavisside i klassen for videregående skoler sist skoleår. Det mente i allefall i juryen fra Skolenettet i Utdanningsdirektoratet og Avis i Skolen i Mediebedriftenes Landsforening, som står bak denne årlige konkurransen.

Skolenettavisen ved Time vidaregåande skole ble opprettet som et prosjekt til fordypning for VG1-elever på medier og kommunikasjon. Vi har et rom på webhotellet one.com for 33 øre natta og publiserer ved hjelp av gratisprogrammet RapidWeaver. (Bildet er screenshot fra redigeringsvinduet i RapidWeaver).

Billig, enkelt og svært interessant å følge tilblivelsen av en nettavis og utviklingen det første året, fra 2 til vel 80(!) lesere daglig. Dagsrekorden var vel 250.

Vi kan gå inn og ta ut all verdens statistikk med hensyn til besøk, og freefind.com, som bidrar med gratis søketjeneste, sender ukentlige rapporter over hvilke ord leserne våre søker etter i skoleavisen. Kan lære litt om leserne våre gjennom å analysere dataene. Her er statistikk for juni 2007.

Er forresten mange i USA som er innom Time for Time. Smigrende med internasjonal leserkrets, men de fleste over there kom vel ikke lenger enn til avisens tittel. But thanks, anyway!

Jeg skal ellers drifte skolens offisielle nettsted fra høsten av, så vi får se hvor mye den vestre hånda får gjort med skolevaisen. Skal ikke ha prosjekt til fordypning kommende skoleår, så pulsen i avisen vil være avhengig av at andre lærere også publiserer mer medieelev-produsert stoff i skoleavisa. Eller at de som måtte ønske å publisere ett eller annet, tar kontakt med den halvsovende redaksjonen.

Landets beste skoleavisside

2007-06-26T23:20:00.000+02:00

Skoleavisen vår, Time for Time, hadde landets beste skoleavisside i klassen for videregående skoler sist skoleår. Det mente i allefall i juryen fra Skolenettet i Utdanningsdirektoratet og Avis i Skolen i Mediebedriftenes Landsforening står bak konkurransen, som du kan lese mer om her.

Skolenettavisen ved Time vidaregåande skole ble opprettet som et prosjekt til fordypning for VG1-elever på medier og kommunikasjon. Vi har et rom på webhotellet one.com for 33 øre natta og publiserer ved hjelp av gratisprogrammet RapidWeaver (bildet er screenshot fra redigeringsvinduet i RapidWeaver).

Billig, enkelt og svært interessant å følge tilblivelsen av en nettavis og utviklingen det første året, fra 2 til 100 lesere daglig.

Vi kan gå inn og ta ut all verdens statistikk med hensyn til besøk, og freefind.com, som bidrar med gratis søketjeneste, sender ukentlige rapporter over hvilke ord leserne våre søker etter i skoleavisen. Kan lære litt om leserne våre gjennom å analysere dataene.

Hadde forresten opp til 8 % treff i USA. Smigrende med internasjonal leserkrets, men de fleste over there kom vel ikke lenger enn til avisens tittel: Time for Time. But thanks, anyway!

Jeg skal ellers drifte skolens offisielle nettsted fra høsten av, så vi får se hvor mye den vestre hånda får gjort med skolevaisen. Skal ikke ha prosjekt til fordypning kommende skoleår, så pulsen i avisen vil være avhengig av at andre lærere også publiserer mer medieelev-produsert stoff i skoleavisa. Eller at de som måtte ønske å publisere ett eller annet, tar kontakt med den halvsovende redaksjonen.

Nettkasting om kulturmøter

2007-03-30T23:33:00.000+02:00

En tverrfaglig oppgave mellom norsk muntlig, samfunnslære og mediefagene på VK1 resulterte i den del podcast-sendinger om møter mellom kulturer. Du kan høre om utlendingers møte med Jæren, høre hvordan fotballen er brobygger mellom kulturer eller få innblikk i problemene knyttet til norskopplæring av innvandrere.

Alle kulturmøte-podcastene i prosjektet finner du her.

Podcasting for elever med lesevansker

2007-03-05T17:36:00.000+01:00

Ved Vassmyra ungdomsskole i Mandal har noen laget podcasts om Litteraturhistorie for ungdomsskolen, for elever som sliter med lesinga. Et godt eksempel på hva podcasting kan brukes til i skolen.

Programlederen i radio

2007-03-05T17:01:00.000+01:00

En ny nettkast-sending (podcast) om programleder-rollen i radio er lagt ut her på IT-avisens freecast-tjeneste. Vi møter Per Øystein Kvindesland, morgen- og ettermiddagsvert i NRK Rogaland.

Du kan lese mer om Per Øystein her.

Skriveleif 2

2007-02-12T08:38:00.000+01:00

Dagbladet.no – eventuelt utenriksministeren, om han er sitert riktig – forteller om et folk i brann:

Bare et nettkast unna

2007-02-09T08:09:00.000+01:00

Først noen ordforklaringer:

Nettkast / nettkasting: Norsk for podcasting, en lydproduksjon (radiosending), som regel i mp3-format, som er lastet opp til et egnet sted på Internett, der de som ønsker kan laste den ned til egen datamaskin og spille lydfilen av f.eks på mp3-spiller. Du kan abonnere på en nettkasting, slik at den lastes automatisk ned til datamaskinen din når det legges ut en ny sending (når maskinen din er koblet på nettet).
Frikast / frikasting: Gratis nettkastingstjeneste.

Ved hjelp av IT-avisens frikast-tjeneste, har vi lagt ut en liten nettkasting til elevene, en veileder til å lage en liten, enkel og tradisjonell radiosending. Det var vel naturlig at noe av lærestoffet kom på nettkasting når elevene skal ha om radiosending.

Nettkasting må forresten være ypperlig for lærere å bruke overfor elever med lesevansker, som trenger å få lest opp oppgaver.

Læreren kan kanskje ikke være til stede når eleven skal jobbe med (hjemme-)oppgaven, men med få klikk er alt eleven trenger bare et nettkast unna.

Skriveleif

2007-02-04T10:48:00.000+01:00

Heller ikke i landets største (nett)avis er det lett å vite om man skriver feil, dersom men ikke vet hva man skriver om.

Ser du hva som er feil her?

Kritisk presse, men selvkritisk?

2007-01-16T19:28:00.000+01:00

Aftenblaet ser med kritisk blikk på Se og Hørs bruk av avdøde SvenO i sin fast spalte Medieblikk.

Bruken av mennesker som råvare i medieindustrien er en viktig debrtt, men den bli noe hul når samme avis reklamerer for et Se og Hør-oppslag om nakenbilder og gruppesex.

Det er ikke første gang Aftenbladet holder den etiske fanen høyt, så lenge det ikke fører til svikt i egne inntekter.

På lederplass slaktaavisen i sin tid Posten, som da trenerte innføringen av Nei-takk til reklame-ordning. Men å gi avisabonnentene en mulighet til å si nei takk til reklameinnstikkene i Aftenbladet, er vist alt for vanskelig.

Prosjekt til fordypning?

2007-01-08T18:46:00.000+01:00

Kunnskapsløftet har ført med seg prosjekt til fordypning, der elevene skal hente mål fra lærefag eller VG3 (dagens VK2). En gjeng fra VG1 har laget skoleavisen Time for Time på nettet første termin dette skoleåret.

Erfaring: Fordypning i mediefag er noe vanskelig å sette i verk når elevene ikke en gang har fått inn det grunnleggende, enten det gjelder foto, film, tekst, web eller andre medieplattformer.

Men skoleavis ble det, med et snitt på hele 65 lesere daglig etter fire måneders drift.

Vil du vite mer om prosjektet, ta kontakt eller legg inn en kommentar.

Blogging på it's learning

2007-01-08T00:31:00.000+01:00

Læringsplattformen it's learning slapp 3.1-versjonen i dag, med muligheter for blogging. De har ennå et langt stykke å gå før jeg vil anbefale kolleger og elever å lage faglige blogger på itsen heller enn på f.eks. blogger. Sistenevnte tar seg bedre ut, er like enkel å administrere og gir flere muligheter. Blant annet kan vi lære elevene litt html, siden man kan gå inn og gjøre endringer i templaten (malen).

Bloggføring av prosjektarbeid

2007-01-08T00:17:00.000+01:00

Det siste året med faget prosjektarbeid på timeplanen (før LK06 også gjelder VK1) skriver elevene logg på nettet (blogg)gjennom fem-seks ukers fordypningsprosjekt. Lærerne abonnerer på RSS og får dermed rask beskjed når elevene logger, og kan kommentere loggen underveis. Det samme kan medelever.

Loggingen er først og fremst ment som et møtested mellom elev og den læreren som er primærveileder i prosjektet. Eleven skal dokumentere og reflektere over prosessen, og læreren skal lese og eventuelt kommentere underveis.

At denne fag-loggen er åpen for flere på nettet, stiller ikke færre krav til loggeren eller den som legger inn en kommentar.

Og så ser vi at noen er rimelig bevisste på eksponeringen de utsetter seg for - og de ser ikke ut til å ha noe imot det...

Sjekk prosjekt-bloggene i margen.

Funker dette bra, kan vi kjøre i vei med mer eller mindre fast elevblogging.

Julebloggkalender

2005-12-14T15:45:00.000+01:00

I mangel på automatiserte løsninger går det fint an å lage julekalender med faglige spørsmål for elevene i form av en gratisblogg. Det hele er selvfølgelig aller mest for gøy, men det skaper en ørliten variasjon i læringen og noen pensumtema får en liten repetisjon. Og i denne julekalenderen fikk elevene trening i å søke lurt på nettet. Mulighetene for å kommentere avlørte raskt eventuelle feil i oppgavene eller fasitsvarene, og oppgaver i kalenderen satte i gang flere interessante mediefaglige diskusjoner, noen i kalenderbloggen, andre i klasserommet.

Det ble lagt ut en ny oppgave hver dag. I etterkant er alle oppgavene lagt ut. Sjekk kalenderen her.

Status til nå (14. desember) er at 15-25 av elevene sender inn svar på kalenderoppgavene daglig. I helgene kommer det få svar, så om det blir noe neste år, dropper vi oppgaver de dagene elevene ikke er på skolen. Kanskje vi også skal droppe gevinster av den typen vi har, for å bidra med reklame mot elevene? Vi kan for eksempel ha gavekort i skolens kantine som premie.

Blogging i undervisningen

2005-12-13T21:51:00.000+01:00

Å bruke blogging i undervisningen gir mange muligheter. Ikke minst får elevene får publisert det de bruker tida og kreftene sine på å produsere. Kanskje vi kan få fokuset bort fra karakterer og mer inn på gleden ved å skape medieprodukter og få lagt det ut til massenes dom. I en blogg kan medelever kommentere arbeidet, og gi (mer eller mindre) faglig respons. Er så vidt i gang med å teste ut blogg som verktøy på skolen. Svanhild har etablert sin medieblogg med utgangspunkt i et prosjektarbeid, og publiserer dermed det hun har lært – til nytte for andre.

Andre grunner til at jeg vil jobbe mer med blogging i medieundervisningen:

Elevene kan lære seg html-koding med større grad av egenmotivasjon.

Vi kan fokusere på nett-etikk og blogg-etikk.

Poenget med kvalitet, sluttkontroll og korrekturlesing ligger mer opp i dagen når stoffet skal publiseres.

Elevene skriver mer – og leser mer – enn de ellers ville gjort. De kan legge ut stoff, lese andres faglige blogger og kommentere dem også når de er hjemme eller andre steder med tilgang til Internett.

Eleven kan publisere erfaringer og kunnskap også på andre områder. All kunnskap kan publiserers i blogg.

Enkelt å forholde seg til for elever på alle nivåer og med ulik interesse for mediet. De formfokuserte eller tekniske boltrer seg i htmlkoden for oppsettet og skreddersyr sitt eget uttrykk, mens de som er mer opptatt av innholdet kan velge å publisere i et ferdig oppsett.

Flere lærere ser på blogg som et nyttig pedagogisk verktøy. Jan-Arve Overland, medie- og samfunnsfaglærer ved Kongsberg videregående skole, er opptatt av slikt i sin blogg, og bringer deg videre til flere.